Her kan du følge i fotsporene til Jo Nesbø
En musikalsk byvandring i Rosenes by
Her, i det røde huset (th) i denne vestre delen av Solbakken i Molde bodde Jo Nesbø. Foto: Odd Roar Lange
(ODD ROAR LANGE): De fleste forfattere henter mye inspirasjon fra sin egen oppvekst, barndom og ungdom. Debutanter hevder ofte at det er lite å hente i egen barndom. Litt senere kommer det gjerne fram at mange karakterer og opplevelser allikevel er mer eller mindre selvopplevd.
I Oslo kan du være med på guidede turer der du følger i sporene til etterforsker Harry Hole. Hole er hovedpersonen i de fleste av Jo Nesbøs bøker, og disse er nå oversatt til over 40 språk.
Uansett hvor du reiser i Europa så vil du finne Jo Nesbø-bøker i bokhandlene.
Agatha Christie hylles i hjembyen Torquay, Karen Blixen hylles både i Rungsted nord for København og i Nairobi i Kenya mens Camilla Läckberg har gjort Fjällbacka legendarisk og J.K. Rowlings er naturligvis en stolthet i Edinburgh.
Men hva med Molde og Jo Nesbø? Hvorfor er det helt stille? Hvorfor brukes ikke Nesbøeffekten for alt den er verdt?
For reiselivet ligger muligheten helt åpen, men til og med på destinasjonsselskapets hjemmeside er det Nesbø-stille.
Og hva med bokhandlernes utstillingsvindu? Burde ikke minst ett av dem være Nesbø-galleriet med unikt hjemby-design?
Eller hotellresepsjonene i byen. Som i dag ikke deler det med sine gjester. med sine passasjerer. Hurtigruten har på et normal-år 730 anløp i Molde, uten at passasjerene får vite at dette er hjembyen til Jo Nesbø.
Byen hadde i fjor 39 cruiseskipanløp i løpet av sesongen. MSC Meraviglia var størst med en normalkapasitet på ca 4500 passasjerer, pluss crew. Men ingen av passasjerene får vite noe særlig - om noe - om at de kommer til Jo Nesbøs hjemby. Ingen butikker opplyser om det, ingen skilt, ingen plakater. Det er jo nesten litt pinlig. Og i alle fall veldig dumt.
Hvorfor er det slik?
Skyldes det klassiske fenomenet: Du blir ikke profet i din egen hjemby?
Eller er det noen som kommer til å ta et skikkelig tak for å gjøre Molde kjent som Jo Nesbys barndoms- og hjemby. For litteraturfestivalen Bjørnsonfestivalen ligger muligheten vidåpen.
Jo Nesbø burde vært hyllet ved den nye og påkostede sjøfronten og torget i Molde. Slik at turistene kunne få ta «selfie» ved et stort bilde av Molde og Nesbø. En gedigen reklamemulighet som ingen burde la gå fra seg. En plakett med informasjon i sentrum og på kaikanten vil være en suksess.
Det finnes utallige andre muligheter til å navngi Molde som Jo Nesbøs hjemby - selv om han riktignok ikke er født der, men hadde hele oppveksten der.
Jo Nesbø - i en bokhandel i Zadar i Kroatia. Foto: Odd Roar Lange
Hvor kommer han fra?
Harry Hole er etterforskeren med en fortid og et navn som neppe hentes direkte fra barndommen til Jo Nesbø i Molde. Men Nesbø har bekreftet at navnet er inspirert flere personer som var kjente i Molde og Romsdal da Jo Nesbø vokste opp der på 60- og 70-tallet.
Harry Hestad og Harry Hågensen var to av «Harry H»-er hver på sin måte var «kjendiser» i Molde. Og i lokalsamfunnet var også lensmann Torstein Hole* i Nesset kommune en kjent person. Kombinasjonen kunne ha være tilfeldig - men har vært en sterk inspirasjon for Nesbø.
På flyttefot
Mølleråsen, og den nedlagte «90-metersbakken» — i midten. Foto: Odd Roar Lange
Tirsdag 29. mars 1960 ble Jo Nesbø er født i Oslo. I 1968 flyttet foreldrene, Jo og hans to brødre, Knut og Per, til Molde.
Nesbøfamilien bodde først i rekkehusene øst for blokkene i gata Solbakken. Senere kjøpte de det røde huset i vestre del av Solbakken. Huset ble kalt «Sesseng-huset» etter tidligere eiere. Og oppveksten i Solbakken 13, det røde huset med den storslagne utsikten i fra Granlia, har naturligvis satt preg på Jo Nesbøs bøker og sanger (i fra gruppa DiDerre).
En av de mest kjente sangene er «90-metersbakken» som har sin opprinnelse fra hoppbakken like bak villaen i Solbakken 13 - Mølleråsen.
I leiligheten oppe til venstre i Nøisomhedsvegen (Øverlandsblokkene) bodde Jo og familien. Foto: Odd Roar Lange
Den største bakken i anlegget er en nå revet 48-metersbakke, som er blitt «udødeliggjort» gjennom Di Derres sang «90-metersbakken», som skildrer en reell hendelse fra 70-tallet der en ung moldemann hoppet i bakken på kveldstid.
Men noen av de andre ungdommene som var i bakken skrudde av flomlyset i satsøyeblikket og den unge hopperen suste for full fart ut i stummende mørke.
Slik endte det
Mannen falt naturligvis stygt, og endte ute i krattskogen. Han kom mirakuløst nok uskadet fra hendelsen, som blir gjenfortalt i DiDerre-sangen.
Moldes 90-metersbakke er på Skaret, 12 kilometer lenger mot øst, men den dramatiske hendelsen skjedde altså i Molde sentrum.
Det lengste hoppet gjort i dagens utgave av Mølleråsen er på 38,5 meter og ble utført av NRK-sportens hoppekspert Johan Remmen Evensen i 2009.
Den gamle bakken lå midt i hoppanlegget og ble stengt på grunn av alderdom og slitasje fra tidens tann. Men resten av anlegget er i full drift og med stor sommeraktivitet.
Nå er hoppbakken min «hage» og min veranda er blitt «Skijumpers Lounge». Kom gjerne innom for en kaffe, et glass øl eller litt champagne om du vil.
Storsalen på Folkets Hus i Molde lå i øverste etasje. Den endte i en sang. Foto: Odd R. Lange
Skolegang
Jo Nesbø gikk på Langmyra barneskole, med skolestyrer Ola Beinnes som myndig overhode og vaktmester Per Nakken som holdt skolen og skolegården i pen stand, bare noen få hundre meter fra hjemmefra. Gym- og sløydlærer Tornes ble en legende og satte spor hos mange.
Og på Langmyra ligger også den nå nyoppussede gymsalen, som kanskje har vært inspirasjon til plata Gym som utkom i 1996.
Bergmo ungdomsskole - har også sin egen gymsal. Foto: Odd Roar Lange
Deretter ble det flytting til Bergmo og til Bergmo ungdomsskole** som ligger i Bergmovegen 19 i byens sentrum øst.
Da hadde familien flyttet til Nøisomhedsvegen 9A, hvor Jo og brødrene fra verandaen i 3. etasje kunne se fotballbanen på Tøndergård skole rett over gata.
I boka Macbeth finner du igjen Nøisomhedsgata, som er en geografisk referanse til Nøisomhedsveien som han bodde i.
Jo´s liv fritid handlet om fotball og musikk. Og i sangen «75» er Vestnesbakken, som egentlig heter Vestnesvegen tatt med.
I 75: «Vi sykla vestnesbakken ned uten henda på styret. Ingen andre torde det» (Fra sangen). Foto: Odd Roar Lange
1975 er samme året som Jo, og kameratene Jarle (Aambø), Terje (Rye), Vidar (Hjelset), Otto (Ødegård), kompisen Leif og sin egen bror Knut vant Romsdals Folkeblads Gatecup i fotball på fotballøkka Dalen, med laget Fuglset RRC (Raa og Rundspilde Club).
Ellers er mange av DiDerre-sangene inspirert fra oppveksten i Molde.
Barneskolen, med gymsalen helt til høyre i bildet. Foto: Odd Roar Lange
Rumba med Gunn, som startet i Storsalen på Folkets Hus er en av dem. I dag er storsalen omgjort til kontorlokaler. Men dansegulvet, parketten, er tilbake.
I mange byer er et vanlig med informasjonsplaketter som viser turister hvor deres kjente forfattere har bodd.
I Molde er det ingen slike etter Jo Nesbø som er byens soleklart bestselgende forfatter.
Det knirket i parketten, noe tungt var på vei ... i den gamle storsalen på Folkets hus.
Foto: Odd Roar Lange
Fotball
Jo Nesbø ble Norgesmester i fotball for juniorer med Molde FK i 1978 - sammen med blant annet broren, nå avdøde Knut (kjent NRK-profil)
Molde FK spilte den gangen sine kamper på det som i dag omtales som «gamlestadion», men som offisielt heter Molde Idrettspark og ligger i Idrettsvegen (og på sørsiden av Moldelivegen).
Molde burde selvsagt gjort mye mer ut av Jo Nesbø. Helst sammen med Jo Nesbø. Jeg håper det blir noe av det.
Molde Idrettspark - eller på folkemunne, «gamlestadion». Foto: Odd Roar Lange
Kjenner du til tema fra Molde som er endt opp i forfatterskapet til Jo Nesbø? Send gjerne et tips til orl@thetravelinspector.no eller en sms til 90583485
Kjærligheten til Molde
– Så hvordan er kjærligheten til Molde og Oslo fordelt nå? spør Hanne Mauno i dette portrettet i Dagsavisen.
Nesbø smiler, får et varmt glimt i øynene.
– Jeg holder fortsatt med fotballklubben Molde. Så definitivt! Ellers tror jeg at jeg har et automatisk outsider-instinkt, som kanskje er typisk for forfattere. Jeg bodde i Molde fra jeg var åtte til jeg var 19 år, og hele den tida oppfattet jeg meg selv som en Oslo-fyr som bodde i Molde. Men da jeg flytta fra Molde og til Bergen, der jeg studerte, og siden til Oslo, så oppfatta jeg meg selv som en Molde-fyr i Oslo.
– Det blir visst aldri riktig for deg, det der?
– Altså, jeg er veldig glad i Bergen, jeg er glad i Molde og jeg er glad i Oslo. De formative årene mine hadde jeg nok likevel i Molde, så nå er jeg vel blitt en Molde-gutt som stort sett har bodd mesteparten av mitt liv i Oslo...
Slik reiser du til Molde:
Reisetid med bil
- fra Oslo ca 7 timer
- fra Bergen ca 9 timer
- fra Trondheim ca 4 timer
Med tog
Nærmeste jernbanestasjon ligger på Åndalsnes, og derfra kan du ta korresponderende buss til Molde. Kjøreturen tar ca en time. Det går tog fra Oslo, og fra Bodø via Trondheim og Dombås hvor Raumabanen starter - og tar deg vestover til Åndalsnes.
Med båt
Både nordgående og sørgående hurtigrute har anløp til Molde
www.hurtigruten.no
Med fly
SAS, Norwegian og Widerøe har flyvninger til og fra Molde.
Molde Lufthavn Årø ligger 10 minutter unna Molde Sentrum.
www.sas.no
www.norwegian.no
www.wideroe.no
Mer om Molde:
* i den opprinnelige artikkelen stod det Terje Hole. Dette er rettet til Torstein Hole.
**i den opprinnelige utgaven av artikkelen stod det at han gikk på Bekkevoll ungdomsskole. Dette er senere korrigert til Bergmo ungdomsskole
Den utrolige historien om sommerøya som ble reddet i siste øyeblikk