Å nei, nå blir det enda flere idédugnader for reiselivet

I årevis har det vært gjennomført idedugnader i Reiselivs-Norge. Nå skal næringsministeren arrangere enda én. Det er bortkastet tid.

Norsk reiseliv trenger noen med handlekraft. Det er dét drømmeløftet reiselivsbransjen trenger.

Reiselivet trenger ikke flere ideer, men noen som kan lande de  som allerede er lansert.

Lyse hoder i mørket.

Det finnes tusenvis av gode - og mindre gode - ideer i norsk reiseliv. Det dukker opp nye med jevne mellomrom og de blir presentert for ledelsen i både departementene, Innovasjon Norge, NCE Tourism og Fjord Norge med flere.

Tidligere i vinter arrangerte Innovasjon Norge sitt Drømmeløftet for reiselivet. Noen slapp til med sine drømmer, de fleste gjorde det ikke. Det er strengt tatt like greit. Fordi det ikke er behov for flere gode ideer. Det er behov for å sette ut i livet de beste av dem som er presentert og vurdert tidligere. Reiselivet trenger ikke drømmefangere, men personer med handlekraft. Det betyr at mange får sine drømmer knust - i alle fall i denne omgangen. Men det spiller ingen rolle.

Det viktige valget.

Det er viktigere at noen andre får sine oppfylt - ikke minst for gjestene og turistene - enn at alle skal leve i uvisshet med enda flere ideer i lufta. Ideer som aldri skal landes, fordi det mangler handlekraft til å bestemme seg for hvilke prosjekter som fungerer. Jeg aner ikke hvor mange utvalg og komiteer reiselivet har og har hatt de siste ti årene. Men det er fryktelig mange. Og det fleste har kostet masse penger uten at det er kommet noe som helst ut av det. Bare spør dem som har deltatt!

Innovasjon Norge har alt for ofte stått for det som minst av alt kan betegnes som innovasjon. Det er liten sjanse for dem som satser på risikoprosjekter og utrolige ideer. Her skal de være minst mulig risiko. Verken Google eller Facebook ville fått IN-støtte om de var norske... Det er noe å tenke på.

Journalister og debattdeltagere som kommer med kritikk til slow-motion-prosessene  blir beskyldt for å være reaksjonære - eller blir omgående utfordret til å komme med sine ideer. En lite elegant, og gammeldags form for hersketeknikk. Norsk reiseliv trenger kritisk journalistikk. Mye mer enn i dag. Selv om det smerter, for det hjelper.

For mye prat - for lite handling.

Norsk reiseliv trenger flere store ord og elegante vendinger. Det trenger handling.

Nå er det regjeringen skal skal i gang med idédugnader. Den landsdekkende turneen starter på Beitostølen torsdag 30. april. Det er starten for i alt fem såkalt innspillsmøter hvor reiselivet selv får definere noen av utfordringene og mulighetene bransjen står overfor. Disse skal brukes til å forme som skal bli en ny stortingsmelding om reiseliv.

Aktørene i norsk reiseliv vet hva det handler om for å skape en god fremtid: Det er å ta de ideene som allerede finnes og de aktivitetene som allerede er på plass, samle dem, gjøre dem salgbare, markedsføre dem og selge dem.

Det må være mulig å reise på tvers av fylker på samme billett, det må være lett å finne tilbudene og lett å kjøpe dem. Det handler om å slå sammen destinasjonskontor, skape reiselivsregioner og bruke pengene mer fornuftig. Det er det som er fasiten - og dette er gjennomgangsetterlysningen på alle reiselivskonferanser.

Jeg ønsker utvikling.

Jeg er sterkt tilhenger av forandringer, utvikling og forbedringer i norsk reiseliv. Men de kommer ikke på grunn av flere drømmeløft, idédugnader eller innspillsmøter. De som møter opp er de samme aktørene som har vært med de siste  5-15 åra. Og de presenterer de samme ideen som de hele tiden har gjort. Fordi mange av dem er gode. Men ingen har snappet dem og gjort noe med dem.

Det er raskere, bedre og vel så effektivt å snakke med sine (reiselivs-)medarbeidere - så vil direktører og ministre få det de trenger. Næringsminister Monica Mæland burde brukt én dag under Norwegian Travel Workshop som arrangeres i Hamar denne uka. Der finner hun alt og alle hun trenger å snakke med.

Og så trenger reiselivet ledere som kan og tør velge ut de beste ideene, prioritere de pengene om trengs og deretter sette ideene ut i livet.

Det er det som er ny reiselivspolititikk. Og det er det som er et løft for drømmene.