Når alt det gode begynner på "F"

Vi vet mer enn nok om turistene. Og vi vet hva de vil ha. Alt begynner med F. Slå opp salgsbordet og sett i gang.

I 170 år har vi jaktet på turister. De første kom strengt tatt hit av seg selv. Fordi de ville fiske og de ville gå i fjellet. Og de fant det de søkte etter i Norge. Vi fikk gratis reklame da pionerene fortalte om sine opplevelser i bøker og avisartikler, foredag og klubbkvelder i hjemlandene. Og det førte til at enda flere kom til Norge. Og: Så ble alt vanskelig.

Reiselivsprofil

For i tiårene som fulgte har vi gradvis bygd opp Reiselivs-Norge til noe utydelig, avansert og altomfattende. Vi er blitt en reiselivsblekksprut, med altfor mange fangarmer. Som ikke samhandler og drar i samme retning. Samarbeid er et hedersord, men det omsettes ikke til praktisk handling. Fordi støtteordningene fra stat og fylke har gjort det mulig å starte opp med nær sagt hva som helst innen reiseliv uten at det trenger å henge sammen med en nasjonal reiselivsprofil (som strengt tatt ikke finnes).

Norge er et nisjeland for nisjeturister. Det må vi erkjenne - og utnytte.

Ikke flere dugnader nå

Norges inntekter fra utenlandske turister er mer enn tredoblet fra 1970 og frem til idag. I tillegg kommer økningen i inntekter fra nordmenn som ferierer i eget land. Men Norges reiselivsledelse famler når det gjelder å velge hvilket reiselivsland Norge ønsker å være. Og jeg mener at vi ikke trenger flere idédugnader. Vi trenger noen som kan plukke ned ideer, lande dem og sette dem ut i livet. Rett å slett tjene penger på dem.

Hvem er turisten, egentlig?

Vi har mange slags turister: Solbaderne, storbyturisten, actionsportturisten, de som jakter på historiske bygninger, kulturturistene, familieparkturistene, luksushotell og mange andre slags turister. Det finnes turister som vil se nordlys, snømenn og julenisser

De som jeg nevner foran kan de andre landene slåss om. De finner selvsagt slike opplevelser i Norge, men det er ikke nok av dem til at det her vi bør ha hovedfokuset.

Fiske, fjorder, fjæra og fjellturer er, etter min mening, hele fasiten. Dersom det ikke kommer under de fire F-ene så er det ikke verd å promotere. Og med fjellturer mener jeg lavterskelfjellturer. Folk vi gå fjellturer, eller i skogen, (eller langs fjæra) men det er en dårlig idé å skremme dem bort med tøffe skifilmer ned de bratteste fjellsider, basehopping og hard core downhillsykling. Selvsagt skal det lages slike filmer også, men disse bildene bør ikke brukes i reklamesammenheng for Destinasjon Norge.

Norge har mange fjell, men samtlige er altså lavere enn 2470 moh. Det er flest lave fjell, og de fleste er mulig å nå. Vi må bygge ut noen fjell. Og vi må satse på fjordene og fjordfiske. Siden lakselordene i elvene er byttet ut med lakselus. Men vi har allikevel et spennende innlandsfiske, og det er nok fisk og nok fjellvann til alle. Turistforeningen har over 500 hytter, og det er tomme senger i altfor mange hotell i Bygde-Norge.

Langs sjøsiden

Norge er et fantastisk land for fjellturer og fiske. Kjør på. Det er dette som frister turistene til Norge, og det er dette de vil betale for. Sørlandet bør fokusere på fiskeferie, det samme bør Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge.

Innlandet og Fjell-Norge bør fokusere på lavterskel-fjellturer og innlandsfiskeopplevelser. Det er ikke mer komplisert enn dette. Bortsett fra paradokset er at dette er noe nordmenn er vant til å gjøre gratis, mens vi ønsker at turistene skal betale for det...

Men det er ikke vanskelig å få til. De fleste vil betale for å spise, for å sove, for å bli guidet og for å leie utstyr og kompetanse. At selve aktivitet er gratis er jo et fenomenalt pluss og ikke noe hinder.

Sett om salgsbodene (digitalt) legg frem varene. Det er på tide å starte salget.