Det er ikke Uber som er drosjenæringens største trussel. Det er drosjenæringen selv.

Det går mot tøffere tider for taxinæringen. Til glede for kundene.  Foto: Odd Roar Lange — *Det går mot tøffere tider for taxinæringen. Til glede for kundene. Foto: Odd Roar Lange*

Taxibransjen prøver å slå alarm om pirattaxier og selskapet Uber som organiserer transport som ligner taxinæringen. Oslo tingrett har slått fast at Uber ligner pirattaxi-trafikk og dermed er ulovlig.

Taxinæringen kunne endret seg i møtet med Uber, men lot det være, skriver Aftenpostens spaltist Bjørn Stærk i denne kommentaren.

Jeg burde vært bekymret på drosjenæringens vegne. Men jeg er det ikke.

Det skremmer meg

Jeg er heller bekymret over selve drosjenæringen. Og det er det mange andre som også er. Derfor er sympatien ikke hos drosjeselskapene, og først og fremst hos passasjerene/kundene.

Drosjenæringen har aldri fremstått som noen bransje som er blitt tatt på fullt alvor. Det kan de takke seg selv for.

Snarere er de heller blitt et objekt i vitser og humoristiske fortellinger, og som skremselsyrke. Dette til tross for at man ikke må underslå det faktum at mange i næringen også utfører et viktig samfunnsoppdrag.

Men når det offentlig fra tid til annen har satt revisorsøkelys og 1000-meterne sine på drosjebransjen så har det vært avdekket ubehagelige sannheter. Det som skulle være en regulert bransje med god kontroll og seriøse ledere har vist seg å være en moderne cowboybransje som ikke akkurat innbyr til at du ønsker å kjøpe bruktbil derfra. Interne krangler og mafiatilstander er også avdekket.

Samtidig gir skattedirektøren, i NRKs TV-debatt, ros til Uber for en godt system for å rapportere inntekter til beskatning.

Det er få lyspunkt for taxinæringen. Med mindre de lærer av Uber.     Foto: Odd Roar Lange — *Det er få lyspunkt for taxinæringen. Med mindre de lærer av Uber. Foto: Odd Roar Lange*

Hvor ble det av drosjeservicen?

Mens prisnivået har gått opp har servicenivået gått ned. Og det har vært altfor mange tilfeller av sjåfører som i beste fall ligner på han som er på bildet eierern av førerkortet og kjøretillatelsen. Taxinæringen har ikke vært i nærheten av å kunne rydde opp. Enten mangler de viljen eller så mangler de evnen.

Samtidig har de flyttet taxisentralene til fjerntliggende områder uten lokalkunnskap som er nødvendig for å utføre samfunnsoppdraget på en trygg måte.

Biler som er bestilt dukker ikke opp til avtalt tid, og eldre som er innvilget taxitransport betalt av Helfo opplever systematisk å bli droppet, mens de står pliktoppfyllende ute å vinterkulda og venter på en bil som kanskje dukker opp 40 minutter forsinket.

Drosjenæringen bekymret over Uber. Jeg ønsker dem veldig velkommen. Samtidig håper jeg at myndighetene raskt får på plass et system som sikrer at skatteinnbetalingen gjennomføres på en riktig måte. På samme måte som overnattingsformidleren Airbnb har fått til et system med innkreving og viderebetaling av turistskatt i byer som Amsterdam.

Liten lærevilje

Drosjenæringen har mye å lære av Uber. Her kan kundene nemlig gi sjåførene en karakter basert på hvordan han/hun opplevde reisen. Det får selvsagt sjåførene til å yte bedre service. Du kan få en flaske vann når du setter deg inn i bilen, og sjåfører strekker seg langt for å være bedre enn tradisjonelle taxisjåfører. Kunden kan også få en karakter, slik at en hyggelig kunde kan foretrekkes fremfor en som skaper trøbbel, reisen gjennomføres uten bruk av betalingsprosedyrer slik vi kjenner dem fra taxier. Så langt tyder alt på at det er vel så trygt å kjøre med Uber som med en taxi som er registrert i ett eller annet selskap.

Trøbbel i vente

Jeg tar mye taxi på mine reiser i Norge - og opplever problemer i minst 20-30 prosent av tilfellene. Ingen annen del av norsk samferdsel eller reiseliv er i nærheten av så dårlig score.

Dette kan være: Enten at det ikke er ledig bil og sentralen ikke klarer/ønsker å ta i mot bestilling, eller den kommer lenge etter avtalt tid, eller sjåføren ikke klare å dele regningen mellom flere passasjerer - eller det skyldes at sjåføren finner ikke frem til målet for turen (nesten ubegipelig i disse GPS-tider).

Drosjenæringen må gjerne fortsette å sutre, men ingen kommer til å like dem bedre eller støtte dem mer av den grunn. Og hvem gidder egentlig å handle hos sutrere? Ingen.

Derfor kommer Uber til å få en svært enkel reise inn i Norge.

Med mindre drosjenæringen innser at de er sin egen store fiende.

Og hiver seg rundt og starter arbeide med å rydde opp for å skape bedre service, bedre tjenestelevering - og gir kundene en tjeneste som samsvarer med prisen.