Ja, de tjener penger på disse turistene - men det kunne vært mye mer
Turistenes favoritter gir penger i kassa
(ODD ROAR LANGE): De er flotte, de får mye omtale og de elskes av turistene. Det handler om de 18 nasjonals turistvegene i Norge. Og nå slås det fast at de to nasjonale turistvegene Atlanterhavsvegen og Ryfylke har positiv effekt på lokal verdiskaping. Det slår denne nye undersøkelse fast etter målinger av næringsøkonomiske effekter langs de to strekningene.
Målet med Statens vegvesens turistvegsatsing er å gjøre Norge til et enda mer attraktivt reisemål som bidrag til å styrke næringslivet og bosettingen i distriktene.
Dette sier rapporten
Menon Economics står bak den ferske rapporten «Effektmåling av Nasjonale turistveger – Lokaløkonomiske effekter av de nasjonale turistvegene Atlanterhavsvegen og Ryfylke». Rapporten er gjennomført på oppdrag av Statens vegvesen og bygger på analyserte regnskapstall fra bedrifter langs de to turistvegene.
Rapporten dokumenterer at både reiselivsbedrifter og handelsbransjen langs de to turistvegene har hatt en sterkere verdiskapingsvekst enn sammenlignbare referansegrupper.
Veksten kommer etter ferdigstillelse av de største og viktigste attraksjonene langs strekningene, og er særlig tydelig i Ryfylke.
Rapporten støtter for øvrig opp under funnene fra Menons tidligere turistvegundersøkelser, da de fant klare positive effekter av turistvegsatsingene i Varanger og Rondane (2017) og på Senja og Gaularfjellet (2019).
Atlanterhavsvegen
Nasjonal turistveg Atlanterhavsvegen går gjennom to kommuner i Møre og Romsdal – Hustadvika og Averøy.
I perioden 2013-2018 har reiselivsbedriftene langs Nasjonal turistveg Atlanterhavsvegen økt sin verdiskaping med over 50 prosent.
Verdiskapingen i handelsbransjen har også vært betydelig sterkere enn referansegrupper lokalt, regionalt og nasjonalt.
Langs Atlanterhavsvegen har veksten hovedsakelig kommet i allerede etablerte bedrifter, men investeringsviljen har tatt seg betydelig opp og mange planer er i ferd med å realiseres. De høye trafikktallene indikerer et betydelig potensial for økt kommersialisering av produkter langs turistvegen.
Dette mener jeg
Men selv om tallene er gode for Atlanterhavsvegen så er det et påfallende fravær av attraksjoner og aktiviteter som turister - lokale og langveisfarende - kan bruke penger på. Atlanterhavsvegen har mulighet til å bli en lokal pengemaskin. I stedet er det en handelslekkasje av dimensjoner i begge ender. Kommunene som har Atlanterhavsvegen er sannsynligvis de to kommunene som tjener minst på den. Paradoksalt nok.
Her er det en stor jobb å gjøre. Kanskje trengs det nye pådrivere til prosjektene, siden det ikke har skjedd så mye på den kommersielle siden vegen ble åpnet for 7. juni 1989? Dette er uheldig både for næringslivet, og for de tilreisende.
Ryfylke
Nasjonal turistveg Ryfylke strekker seg over 260 kilometer og går mellom Oanes ved Lysefjorden og Hårå/Hordalia i Røldal.
Langs turistvegen i Ryfylke har investorer allerede fått øynene opp for kombinasjonen av vei, natur, arkitektur og kultur, noe som har bidratt til flere nyetableringer de siste par årene.
Nye attraksjoner langs vegen i kombinasjon med mange reiselivsbedrifter i oppstartfasen og bedre tilgjengelighet gjennom Ryfastsambandet tyder på at det ligger et stort vekstpotensial i det reiselivsrelaterte næringslivet.
Både reiselivsbedriftene og handelsaktørene har doblet verdiskapingen de siste 10 årene, men mens den søndre delen har nytt godt av Preikestoltrafikken, har satsingen på arkitektur de siste årene gitt utslag på veksten i den nordre delen. Installasjonene langs vegen de senere årene har økt attraksjonskraften i nord og bidratt til at turistvegen i sin helhet anses som en «reason to go».
Intervjuer støtter konklusjonen
Menons kvantitative analyse er supplert med 51 kvalitative intervjuer av aktører langs de to strekningene, gjennomført av Statens vegvesen. Tilbakemeldingene fra intervjuene støtter Menons konklusjon om at de nasjonale turistvegene har hatt en positiv effekt både på reiselivsnæringen og handelsbransjen