Derfor er det mange grunner til at turistskatt ikke kan unngås.

*Turiststrømmen til Norge øker. Hvem skal betale for utgiftene? Foto: Odd Roar Lange*

(Odd Roar Lange): Turistskatt er ikke bare dumt. Turistskatt er heller ikke løsningen på alt. Selv om det kan synes som om at det er slik det er : svart eller hvitt.
Diskusjonen om turistskatt i Norge er en polarisert debatt. Eller det er strengt tatt ingen debatt.
Fordi så mange er opptatt av at de andre tar feil, og jeg har rett.
Regjeringen la i vår frem en svak stortingsmelding om reiseliv og turisme. Svak, fordi den kun er en oppramsing av hva om er her i dag, og i svært liten grad gir svar på hvilken retning reiselivet skal gå i de neste årene.

Ja eller nei

Regjeringens melding sier i første omgang nei til turistskatt, for litt lengre nede i meldingen å åpne for turistskatt dersom det organiseres lokalt. Dermed kan vi komme i en situasjon med flere skatteregioner for turistskatt, med hver sine innkrevingsordninger som ikke er samkjørt.
Vi kjenner det igjen fra alle de ulike appene for transportnæringen - og for alle bompengeselskapene. Jeg tror ikke det er mange som synes disse ordningene er gode og veldrevne.

«Fordelen ved reiselivsskatt er at det gir en relativt stabil inntektskilde til finansiering av reiselivsrelaterte fellesgoder.» , skriver regjeringen i reiselivsmeldingen «Opplev Norge – unikt og eventyrlig».

Frivillig ordning

Innovasjon Norge er også både for og i mot - og foreslår at det åpnes opp for en prøveordning for en lovpålagt, omsetningsbasert fellesgodefinansiering på et lite utvalg destinasjoner over en femårsperiode. Dette krever en endring i eksisterende lovverk. Prøveordningen må være basert på:
• Frivillig deltakelse fra destinasjonene.
• Omsetningsbasert bidrag basert på type bedrift.
• Gjelde all turistrelatert omsetning på destinasjonen, herunder fritidseiendommer («kalde senger») og cruiserelatert omsetning.

Dette kan du måtte betale for

• Allemannsretten begrenser grunneiers/tilretteleggers mulighet til å fastsette betalingsordninger for ferdsel, men det kan kreves brukerbetaling for tilbud og tjenester som parkering, toalettfasiliteter, renovasjon og tilrettelegging for camping.

• Ifølge friluftsloven kan kommunen gi tillatelse til å kreve inn en rimelig avgift for dekning av utgifter til tilrettelegging eller opparbeidelse av et område.

•Denne bestemmelsen ble opprinnelig utformet med tanke på tilrettelegging av teltplasser og badestrender.

• Bestemmelsen forutsetter at området er opparbeidet og tilretteleggingen er klart avgrenset.

• Det er ikke anledning til å kreve løype- eller stiavgift over større strekninger, men det er tillatt å ta betaling for eksempel for adgang til en avgrenset løypestrekning med kunstsnø, et frysespor, eller en avgrenset klatresti (via ferrata).

• Kommunen kan forenkle administrative prosesser og stimulere til økt næringsvirksomhet blant annet innenfor reiseliv ved å legge klare premisser for hva som tillates innført i tilknytning til tiltaket, som adgangsbegrensning og brukerbetaling, idet tillatelsen innvilges.

•Kommunen kan for eksempel godkjenne avgifter for flere ulike tiltak i ett og samme vedtak.
(Fra Stortingsmeldingen Opplev Norge – unikt og eventyrlig)

*Asiatiske turister har oppdaget Norge. Foto: Odd Roar Lange*

Polarisert debatt

Jeg synes det er uheldig at reiselivsaktører stempler forslaget om innføring av turistskatt som helt tøvete.

Det er mange tiltak som kan bedre og trygge Norge som turistland, men som ikke helt enkelt og selvfølgelig kan betales av aktørene i reiselivet selv.
Både fordi det er vanskelig å slå fast hvem som jobber med reiseliv og hvem som ikke gjør det. Og fordi dette er en kostnad mange av dem rett og slett ikke har rygg til å bære.

Dette gjelder sånn som skilting og sikring av turistmål, bygging og drift av toalett, sykkelparkering, ladestasjoner, utsiktspunkt, parkeringsplasser, septiktømming for bobiler, lengre åpningstider i turistinformasjonskontor, kompensasjon for dem om avgir grunn til fellesformål osv.
Det er lettere for dem som tjener gode penger innenfor reiseliv til å si nei til turistskatt enn det er for dem som vet at de trenger utvikling av fellesgoder for at butikken eller hotellet skal få flere gjester.
På samme måte som det er lett for kommune A å si nei til mer utbygging av turisme, på bekostning av nabokommune B som også ønsker å ta del av turistboomen i Norge.

Utvikling av bedre forhold for turisme bør betales av dem som bruker det, ikke av de fastboende. Altså: gjennom turistskatt og ikke «fastboendskatt».

Drømmer og virkelighet

Det er også lett å ønske seg at staten og kommunen skal plukke opp regningen for fellesgodeutgifter - men desto vanskeligere å få gjennomslag for ønskene. Hvis man ser på regnskap til en rekke norske destinasjonsselskap så vil man raskt se at de kommunale bidragene er dalende. Det står ikke på viljen, men på evnen.
Og det er ikke mye som tyder på at det blir bedre kommuneøkonomi eller flere statlige kroner i tida som kommer.

Jeg tror ikke den store turiststrømmen til Norge bare skyldes lav kronekurs. Det skyldes at vi har nådd ut med budskapet om at Norge er et veldig godt turistland - hvis du vil betale for det.
Og det er det mange som vil.

Og felles for dem: de klager ikke på prisen, men på kvaliteten og servicen på det de betaler for.
De vil garantert betale noen euro til - dersom man sørger for at turistskatten brukes til turistformål.

Flere veger - og det starter med dialog

Turistskatt er ikke den eneste vegen til målet - men jeg tror den er den mest rettferdige og mint skadelige. Kanskje er en kombinasjon av turistskatt og privat og offentlig bevilgninger veien å gå? Vi må i alle fall ta en debatt på en god og åpen måte, ikke ved å idiotforklare de som mener noe annet enn seg selv. Ved å ha en åpen og saklig debatt vil man kanskje komme frem til gode løsninger som ingen har tenkt på før.

Turistskatt er som bompenger - ikke noe man ønsker, men veldig smart når det gjelder å utvikle Norge.

Hvem skal betale for god turistservice? Du - eller gjestene