Kunsten å ta en uventet omvei
Derfor gjør dette reisen mye morsommere
(ODD ROAR LANGE): Den korteste linjen mellom to punkt er som kjent den rette linjen mellom dem. Men «å reise» handler ikke alltid om å finne den korteste linjen. Noen ganger er det helt motsatt. I alle fall for meg. Jeg innrømmer at jeg har en stadig trang for å ta omveger når jeg reiser. Jeg tror det handler om nysgjerrighet. Fordi jeg lurer på hva som finnes i enden av den stikkveien, bak den fjellknausen, inne i den bygda, der den elva starter og så videre.
Omveitrangen, om jeg kan kalle den dét, går fra tid til annen ut over familien. Eller de andre som er med på reisen.
Ofte sier de - før turen - at de gleder seg. Ofte sier de - etter turen - at det ble litt vel mye omveier.
Mens jeg, jeg, er strålende fornøyd.
Ok, det går sikkert an å ta en litt kortere omvei, eller litt færre. Jeg tror du kommer til å like det.
Et godt eksempel
Den siste omvegen (foreløpig) kom på reisen fra Molde til Beitostølen denne uka. Den naturlige veien (for de fleste) ville vært Molde-Åndalsnes-Dombås-Otta/Sjoa-Randsverk-Valdresflye-Beitostølen. Kjapt, enkelt og flott.
Men Google Maps har åpenbart begynt å forstå at jeg vil prøve noe nytt og spennende og kom direkte opp med forslaget Molde-Vinstra-Skåbu og deretter å ta grusveien/bomveien (100 kr) Jotunheimveien over fjellet til Bygdin.
Det ble en ny, fantastisk - og uventet omvei.
Den flotte 45 km lange fjellovergangen byr på mange flotte stoppesteder og opplevelser. Kjør sakte, og nyt naturen og dyrelivet underveis.
Ta gjerne med mat og drikke og la det bli en heldagstur.
Bomvegen koster 100 kr per tur og betales med kort. Det er verd hvert eneste øre. Foto: Odd Roar Lange
Den spennende historien
«Før 1950 var det ingen vei mellom Bygdin og Skåbu. Bare en to km lang veistubb langs elven fra Bygdin og ned til Vinsteren.
Der var det en liten motorbåt med navnet «Svalken» som sørget for transporten av melken fra de omlag 40 stølene ved Vinsteren.
På grunn av de mange myrene som veien skulle forsere, ble det på de bløteste strekningene lagt ned bunter med småbjørk som et bærelag foran buldozeren.
Grus fra morenehaugene i nærheten og annen lett tilgjengelig veimasse ble deretter skjøvet over bjørkebuntene, og dermed var det kjørbar vei for lette kjøretøy.
Jotunheimvegen skulle vise seg å bli en populær vei for turistene.
Men det var til tider svært kostbart å holde denne 45 km. lange fjellovergangen i kjørbar stand. Bominntektene var små og utgiftene til reparasjoner etter vårflommen var så store at det ble for lite igjen til vedlikeholdet av veien.
Dette er årsaken til at veien var i dårlig forfatning frem til 1987».
Les resten av den spennende veihistorien her.
Det går unna på smale grusveger. Foto: Odd Roar Lange
Dyreliv og folkeliv
Den fine turen ga et møte med en røye, en ravn, noen flokker kyr på utmarksbeite, campingbiler, telt, hyttefolk og gjester som overnattet på Haugseter Fjellstue. I tillegg til sol, overskyet, en sommerregnskur og en real tordenbyge. Det er Sommer-Norge i et nøtteskall.
Og vel fremme på Beitostølen og Radisson Blu Mountain Resort kom sola igjen frem bak skyene. Det er klar for to dager i regionen. Med nye omveier og spennende opplevelser.
Reportasjene kommer selvsagt på en reisenettside svært nær deg.
Ta deg tid til å stoppe langs veien. Foto: Odd Roar Lange