Norsk reiseliv har hatt sin beste sommer på mange, mange år. Ikke rart de er bekymret. Eller?

*Utsikt, til bekymring eller til glede? Foto: Odd Roar Lange*

(Thetravelinspector: Odd Roar Lange): Reiselivsbedriftene i Norge har i mange år fått høre at de jobber i en nærings som går knallbra. At det er verdens raskest voksende næring, at turistene - særlig de med gull- og platinakort - står i kø utenfor landegrensene og byporten. Og de skriker etter noe å bruke pengene på - i Norge.

Det er ikke alle som har kjent seg igjen i dette. I en bransje der det er Norwegian-Kjos, Petter Stordalen og en håndfull andre som har tjent penger på reiseliv. Bortsett fra foredragsholderne på reiselivskonferanser kjenner jeg ikke så mange andre som tjener penger på reiseliv. Før nå.

Bingo, endelig

I år har reiselivsprofetene endelig fått rett. Det har gått ganske - eller veldig - bra med norsk reiseliv. Ikke fordi næringen har jobbet så vanvittig bra, men fordi kronekursen har blitt som den har blitt, at terrorfaren i mange land har økt og fordi været har også har vært overraskende bra. Altså ting som reiselivsnæringen selv ikke kan ta æren for. Men - det fører til at flere enn før har tjent penger.

Men nå har bransjen fått et nytt problem - i følge de bekymrede. Et problem jeg absolutt ikke så komme:
Det er visstnok for mange turister i Norge!

Hva skal de her, alle sammen?

Turister som skal på do, turister som går i naturen og lager stier, som trenger et sted å sove. Turister som ikke har vært medlem av Turistforeningen og som derfor ikke vet at en tur merket med fem fjellstøvler er en svært krevende tur.
Dét har på sin side ført til at Norges Røde Kors Hjelpekorps, som trener hele året på å redde folk ned fra fjellet, faktisk måtte ut for å redde folk ned fra fjellet.
Jeg har alltid kjøpt lodd av Røde Kors, støttet dem på basarer, kjøpt ballonger av dem 17. mai og applaudert når det offentlige har bevilget penger til dem. Jeg trodde det var for at de skulle redde folk når de trengte det.

Med tunga ute

I Trolltunga-regionen i Hardanger har de jobbet godt, hardt og lenge for å få folk til å besøke regionen. Flotte brosjyrer, fete filmer på Youtube og fine nettsider.
Det var åpenbart litt overraskende for dem: at resultatet var mange hadde lyst til å besøke Trolltunga. Ikke alle har vært like godt forberedt til turen, men det virker heller ikke som om reiselivsnæringen var særlig forberedt på at det skulle komme turister - det siste er mer overraskende enn det første.

*Tenke seg til at noen må på do når de er på fjellet. Foto: Odd Roar Lange*

I Lofoten er de bekymret over at turistene tråkker opp nye stier i fjellet. Nei, hadde du sett...
De går ikke der vi hadde tenkt, og de må til og med på do. På samme måte som noen må både tisse og bæsje selv om de er på den utrolig vakre Romsdalseggen og Besseggen. Det var da ikke meningen at det skulle hete Bæsjeggen..?

Hvorfor takler vi ikke turister

Norsk reiseliv er god til mye. Men åpenbart ikke god til å takle turister. For nå er bekymringsrynkene blitt mange og dype. Og det snakkes om at det er så mange turister at vi må slutte å markedsfører deler av Norge. I alle fall om sommeren. Vi får markedsføre våren og høsten. Når ingen vil komme allikevel, enten fordi det er kaldt og mørkt, eller fordi det ubegripelig nok ikke er skoleferier i andre land heller, akkurat da.

Det kommer til å gå bra

Jeg vil komme med et par beroligende ord til norsk reiselivsnæring.
Valutasituasjonen kommer til å endre seg, været også. Det hadde vært topp om jeg kunne sagt det samme om terrorfaren, men der er jeg ikke fullt så sikker.

Finnes det noe som hjelper mot bekymringsrynker i reiselivet?
Foto: Odd Roar Lange

Jeg har hatt hytte i Nordmarka - og jeg har sett opptråkkede stier gro igjen utrolig fort. Nesten skuffende fort. Hvis stien er gammel nok så er den verneverdig og må bevares, som om slitasje fra 1800-tallet var mindre skadelig for naturen enn en opptråkket sti i dag..?

Hvis du er heldig å drive med turisme i for eksempel Odda, Rauma, Beitostølen eller i Reine. I Fjord-Norge, Oslo eller Lofoten. Eller Tromsø. Nyt det. Nyt at det er fullt på parkeringsplassen, litt dopapir i fjellet og kø utenfor doen på kafeen. Dere må jobbe for å få det bedre, samtidig som dere lar kortterminalen få kjørt seg. For det er når det går bra man må gi gass. Bare spør Rosenborg, Northug eller Petter Stordalen. Ingen av dem har noen gang bekymret over at det for for bra - så vidt jeg vet. De gleder seg over det, og smiler, mens de går løs på utfordringene.

Klage kan vi overlate til andre - eller vente med til andre tider. Det er i alle fall ikke lov å klage når det endelig lykkes.