Moldejazz og sjelen som blåste bort

Publikum fikk den festivalen de ville ha. Men så ville de ikke ha den, heller.

Det er noe sjarmerende og tiltrekkende over festivaler der ikke alt er på skinner. Der det er lov å kle seg annerledes, være oppe litt lengre enn vanlig, drikke øl og vin på steder der det vanligvis ikke er skjenkeløyve, være litt uskikkelig. gjøre ting utenfor normene.

I Molde går alt på skinner 51 uker i året. En stille by, der fotballglede og naturglede er overlevelsesmedisin for innbyggerne. Helt frem til uke 29 - hvor det er Molde Internationale Jazzfestival. Og det er lov til å gjøre litt av det ulovlige. I alle fall var det slik tidligere.

Klagemuren

"For mye søppel i gatene", mente moldenserne (*les: også andre publikummere) - og Moldejazz svarte med et veldig bra system med kildesortering.

"For dårlig mat", mente moldenserne, og Moldejazz svarte med å tilby ryddige matboder, god økologisk mat og skikkelige forhold for blant annet fastfood.

"For mye rot og ræl med salgbodene i hovedgata Storgata", mente moldenseren - og Moldejazzz kvitterte med kvalitetssikring av selgerne og produktene, like telt til alle og like åpningstider/lukketider.

Sjelen som forsvant

Slik kan jeg fortsette listen. Moldenserne ønsket og krevde, og fikk det som de ville. Men med på kjøpet ble det også en festival som har "alt på stell".

Den sjarmen som fikk moldensere til å bli hjemme under ferien, og utflyttede romsdalinger til å komme "hjem" på ferie var sakte med sikkert blitt borte. Årets festival ligner på den i fjor, og på den i forfjor osv. Det blir likt, det blir ordentlig, det blir uten den skrekkblandede fryden som sitret i kroppen når man etter 51 uker i borgerlig ryddighet endelig kan slå ut håret, løsne på snippen, ha litt større utringing, litt kortere skjørt, litt rarere bukse og kulere solbriller enn ellers i året.

En deilig befriende følelse. Som kler en jazzfestival og som kler en rockefestival. En voksenrussefølelse.

Jeg tror det er lurt å jakte litt på denne sjelen igjen.  Finne tilbake til sjelen som forsvant.

Samtidig som festivalen må bli mer ungdommelig. Nå er den en perfekt festival for voksne.

Litt for perfekt, og veldig usexy for de unge.

Sjarme

Dette har også reiselivet opplevd. Særlig med charterturisme. Vi ville ha alt på stell, og hotellene ble supre bomaskiner uten sjarme og sjel. Brått så forsvant turistene, de valgte andre reisemål der de møtte mer av det litt uregulerte, litt av sjelen, litt mer atmosfære. Det er derfor vi reiser, og det er derfor vi drar på festival.

Moldenserne klagde - og fikk det som de ville. Men så var det ikke det de ville ha, heller.

Lett skal det ikke være...

Årets Moldejazzuke har vært av det aller fuktigste slaget - på grunn av regn. Når vi går inn i de to siste døgnene ser det lysere ut. Og etter å ha hatt den kommende festivalsjefen til bords i går tror jeg det ser lysere ut for festivalen også. I alle fall for dem av oss som ønsker en festival som er litt mindre straight og som passer enda bedre for  festivalungdom som ikke bor på hotell.