Flyreisen reddet av "Jeg reiser alene"

Jeg trodde jeg hadde passert aldersgrensa for å kunne bli reddet av flyordningen "Jeg reiser alene". Men, neida. Noen ganger er det de underligste detaljer som får meg helt hjem.

Å fly på kryss og tvers i Nord-  og Vest-Norge byr på mange gleder - og noen utfordringer.

Jo mindre fly, jo større opplevelser i forhold til naturopplevelser. Og derfor elsker jeg Widerøe´s Dash 8-100.

Utfordringen består i sårbarhet når det gjelder været. Særlig vinterværet. I går skulle jeg fly fra Mosjøen etter å ha holdt et foredrag for reiselivskonferansen til Helgeland reiseliv, med flybytte i Trondheim, videre til Bergen, derfra til Molde. (Og avslutte dagen med bilkjøring til Hafjell). Dermed tett program og små rom for trøbbel underveis. En halvtime fra landing i Trondheim (strengt tatt Stjørdal) til avgang til Bergen burde holde. Men, når halvtimen ble spist opp av forsinket avgang fra Mosjøen, ble det litt mer uro i kroppen.

Kabinpersonalet (jeg glemte å spørre henne om navnet, ellers skulle hun fått kred her) tok grep og ville sjekke med SAS om Bergensflyet kunne holdes tilbake. Jeg hadde tross alt bare håndbagasje, var ferdig innsjekket og er rask til beins :-)

Tilbakemeldingen var gledelig - og overraskende:

"Det kunne nok by på problemer, sånn i utgangspunktet siden SAS vlle leve opp til ryktet om å være det mest punktlige flyselskapet. Men, siden Widerøe hadde ei jente som reisete alene, og som skulle videre til Bergen, så var det i orden. "

Jippi!!!

Landet på Værnes sju minutter etter at SAS-flyet skulle dratt sørover. Men ved flytrappa stod en bil med sjåfør og ventet, jeg og Ingeborg (som reiste alene) ble hentet som premium-kunder, kjørt til SAS-maskinen, tildelt seter ombord. Og brakt til Bergen. :-)

Stor glede. For meg - og for Ingeborg.

(PS: I Molde fikk jeg motorhavari etter å ha kjørt fem kilometer. Men, nå er vi på plass i Hafjell. Vinterreportasjer kommer.)