En "norsk idiot på vei topps" - og nå er jeg i gang

Jeg vet at vi er flere som deler tittelen "Årets kunde" på treningssenteret. Vi som inngikk årsavtale og som glemte å møte opp. Det straffer seg!

11. april i fjor var jeg på min livs tredje treningsrunde på Bris Treningssenter i Molde. Det ble siste gangen på nesten ett år.

I gang igjen. Helt til nå. Men, sist lørdag var jeg tilbake. Og det ble et brutalt møte. Mest fordi jeg hadde lagt meg litt tidligere fredagskvelden for å være klar til morgentrening på lørdag. I sørvest g regn stod jeg i kø for å betale parkering (fordi det skulle være svømmestevne i Moldebadet) i automaten klokka 09.05. Etter å,  temmelig våt, ha kommet meg inn til inngangsdøra til Bris oppdaget jeg fadesen: Det åpnet ikke før 10.00.

Ok, første parkeringstime bortkastet. Men jeg gir meg ikke så lett.

Klokka 10.05 går jeg endelig inn til resepsjonen, hilser slik jeg tror faste kunder gjør (hvor tar jeg det fra..?) og går scenevant (les: heter det egentlig treningsvant???) til garderoben. Nytt problem: Jeg har glemt hvordan nøkkelkortet virker. Bruker sju-åtte minutter før jeg finner ut av det... Burde selvsagt spurt i resepsjonen, men da hadde min tidligere omtalte selvfølgelige og bråkjekke morgenhilsen virket litt klein.

Teknisk trøbbel.    Ned i treningsstudio og rett inn til rommet med tredemøllene. Der møter jeg en kamerat som allerede hadde rukket å løpe seg varm. Mens jeg tar nabotredemølla. Nytt problem (skal det ingen ende ta?): Hvordan får jeg denne til å virke da?

Mye famling, trykking og feiling og litt guiding fra nabojoggeren. Og jeg er endelig i gang. Løper, peser, mister iphonen i bakken, hvorpå den treffer tredemølla og fyker bakover, via veggen og ned på gulvet. Pinlig...

Løper fra meg, og går videre til stasjonen med treningsapparater i sirkelformasjon. Synes det stadig blir trøbbel og "kollisjoner" med andre, helt til en spør: Er det en grunn til at du går "mot sola", så vi andre går "med sola"....

- Ehhhh...journalister liker å gå mot strømmen, prøver jeg meg. Det blir ikke noe smiling.

Ok, jeg snur jeg også. Og tar en strafferunde rett vei.

Etter endt trening putter jeg den elektroniske nøkkelen i utsjekkmaskinen - og får beskjed: "Ingen trening reigstrert".

Hæææ.... Ingen?

 Turen til topps. Det var da som pokker.

Ok. Jeg kommer tilbake. I morgen. Og da skal jeg ha registrert hvert eneste trinn. Ikke en kalori skal forsvinne uregistrert. Jeg får bare finne ut hvordan jeg gjør det... Jeg tror jeg trenger hjelp her.

PS: Hvorfor denne galskapen? Jo, fordi jeg skal til toppen av Store Skagastølstind den 11. august. Norges tredje høyste fjell, 2405 moh. Her kan du lese hvorfor.