Det er ikke lengden det kommer an på...
Noen er opptatt av lengden. Andre fokuserer mer på kvalitet. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning. Men, det kan være det. Jeg snakker selvsagt om påsketurer. Turer med barn. For når en bor noen dager på en turistforeningshytte så er det også muligheter til et ganske bra sosialt studium :-).
Guttetur
Jeg er sammen med Jakob (12) på Gjevilvasshytta i Trollheimen. Bygningsmassen til hyte, som drives av den fantastiske hytteverten Randi Horghagen, er så gammel at dette er den eldste turisthytta som er i drift i Norge.
Gjevilvasshytta ligger sørøst i Trollheimen og er et naturlig startsted for turer i dette vakre fjellområdet både sommer og vinter. Jøldalshytta, Trollheimshytta og Bårdsgarden er blant de nærmeste nabohyttene. Ei fredet bygg fra 1819, med tømmer fra helt tilbake til 1739, gjør Gjevilvasshytta til landets eldste bygning som er i bruk som turisthytte. Dette er i seg selv verdt turen inn hit og mange mener den gamle bygningen er den vakreste turisthytta i landet.
Historiske ferievær
Innenfor dørene her har nok det meste skjedd. Denne uka er det historisk bra vær. Minus 10 om natten sørger for at snøen holder seg i pudderformat også hele dagen, selv om sola skinner fra skyfri himmel. Solbriller og solkrem er et must.
Frokosten på hytta er fra 8.00 til 9.00. Forståelig tidlig for dem som vil tidlig av gårde. Og dem er det mange av. Flest, faktisk.
Men siden jeg er her på reportasjetur for kortreist.no er det behov for litt tid til jobbing på tidlig formiddag. Og derfor rekker ikke jeg og Jakob oss av gårde like tidlig som de andre. Like bra, for min del. For da får vi ro i kroppen til en rolig start. Helt toppers. Og, vi trenger ikke utveksle kartreferanser og turmål med de aller sprekeste. For de skal til høye topper og til hytter langt unna. Mens Jakob og jeg pakker sekken med kaffe, matpakke, sjokolade og varm saft. Sitteunderlag og spade, kompass, litt frukt og kamera. Vi skal kose oss. Vi går litt roligere, vi skravler, kikker på dyrespor, ser på ulike trær, på fjellformasjoner og rekker å ha et enkelt introduksjonskurs i kart og kompass, og å snakke om lure triks for hva man kan gjøre når man fryser på tur, osv, osv.
Del litt
Jeg kan litt om dette. Men hva er vitsen med kunnskapen hvis jeg ikke deler den videre? Jeg synes det er morsomt å dele. Jakob får masse informasjon, kunnskap og læring på den morsomme måten. Ute.
Og jeg koser meg veldig når vi er på tur sammen på denne måten. Vi snakker selvsagt om alt mulig annet også. Vi er jo på tur. Veien er målet for oss. Ikke de høyeste fjellene, eller de lengste rutene.
Poenget mitt er: at du kanskje skal senke ambisjonene litt når du er på tur med barn. De gir nemlig blaffen i utsikt og naturopplevelser. De vil bare være sammen med deg.
Det er det som er de beste turene.
Og: det er det som teller - for oss.
Her kan du forvrig lese turistforeningens beste tips for en hyggelig påsketur med barn.