Den edle kunsten av epleslang
Barn under femten år har knapt hørt om det. Enda mindre gjort det. Hva skjedde egentlig med epleslang?
En enkel treplate med en advarsel svidd inn med en svi-penn advarer alle forbipasserende: "Epla er sprøyta med farlig veske".
En sjarmerende advarsel fra en epledyrker som antageligvis er lei av at forbipasserende tar et eple i forbifarten på turen gjennom Balestrand. (Jeg regner imidlertid med at han mener væske - ikke veske :-) )
Balestrand - ikke langt fra Sogndal - er en av Sogn og Fjordanes mange fruktbygder. Her er det høysesong akkurat nå. Det vil si, sommerturismen er over og det er konferansedeltagere som setter preg på hotellbransjen: Men det er altså høysesong for fruktinnhøstingen. Plommene er mange steder alle rede i hus (minus noen få, som jeg kunne tjuv-prøvesmake på kveldsturen på vei fra Ciderhuset til Kviknes hotell i går kveld - etter mørkets frembrudd).
Epleslang i skumringen, med blikk for litt for høythengende frukt, med forventninger om søt, smakfull, saftig frukt. Litt ulvolig, veldig godt. Helt gratis. En smak av høst - og en smak av det beste av Norge.
Hotellets bakside
En liten avsporing her - angående Kviknes hotell. Du har sikkert sett mange fine bilder av trehotellet ved Sognefjorden. Et stort, veldig flott trehotell. Med utskjæringer og en fantastisk fasade. Men - vær klar over at de fleste rommene befinner seg i en betongkoloss av et hotellbygg på baksiden. Dra gjerne en tur til Kviknes hotell i høst. En romantisk tur, en guttetur eller jentetur eller en tur med barna.
Men - husk å insistere på det sterkeste på å få et rom i trehotellet med fjordutsikt. Eller kjør videre. Rommene i betongklossen (som nok var nødvendig å bygge for at hotellet skulle få nok rom til å kunne tjene penger slik at trehotellet kunne veldikeholdes) er en gedigen skuffelse. Både fordi det er ukoselig på alle måter, med uinspirerende kunst på veggene, en gammel, liten tv, manglende kjøleskap, manglende vinglass. Og: Særlig fordi jeg hadde høye forventninger til et rom i et unikt hotell slik det fremstår på nettsider, bøker og brosjyere, og så endte jeg i noe som minner meg mest om det aller tristeste hotellrommet jeg har hatt i år (og det er ikke få...) - med utsikt mot parkeringsplassen ...
Så derfor: gjør en ekstra innsats ved bestilling av rom!
Epleslangturnè
Det ville altså vært mulig å epleslangspise seg fra hage til hage hele veien hjem fra Ciderhuset i går. Jeg lot det være. Jeg var mett. I alle fall i går. Men - som flere andre, kjente jeg litt på lengselen etter epleslang. Den litt sitrende følelsen av angst for å bli tatt. Der de beste og fineste eplene alltid vokste i hagen til den sinteste eieren ...
Jeg har ruslet litt i fjæra i Balestrand, og vandret gatelangs samt vært i den engelske kirken. Kirken som ble bygget etter at prestedatteren og klatrepioneren Margaret Sophia Green på dødsleiet i 1894 fortalte om sin drøm: å få bygget en engelsk kirke i Balestrand. Tre år etter hennes død ble kirken innviet.
Tilgivelse
Men blikket dras hele tiden mot de røde eplene. Som hadde noen duggdråper på seg. Der de hang, modne på trærne i de fine hagene i Balestrand. Epletrær på rekker og rad.
Jeg tror det er uungåelig: Jeg tror jeg må blåse liv i den edle kunsten av epleslang.
Og skulle jeg få veldig dårlig samvittighet, så er det kanskje mulighet for tilgivelse i den engelske St. Olavs Church i Balestrand? Jeg håper det.
