Hvor har de fått tak i disse folka?
Å gå gjennom sikkerhetskontrollen er i ferd med å endre reisevanene våre
(Odd Roar Lange): Jeg er ganske god til å passere sikkerhetskontrollen på flyplasser. Allikevel skjer det noe med meg når jeg skal passere sikkerhetskontrollen - hver eneste gang jeg skal gjøre det.
Dette gjør jeg
Jeg forbereder dette allerede før jeg dra fra hotellet eller hjemmefra. Ting som skal ut av håndbagasjen legges lett tilgjengelig, ting som kan se mistenkelige ut på en røntgenskjerm plasseres ikke oppå hverandre, men ved siden av hverandre slik at det er lettere for operatøren å se hva det er, uten å åpne bagen eller kofferten manuelt.
Alle nøkler, lommebok, klokke, belte, mynter, belter og småting legges i lomma på jakka som ligger i egen kurv for gjennomlysing. Og jeg kjøper ikke sko som kommer til å utløse alarm.
Når pulsen stiger
Allikevel skjer det noe med meg når jeg skal passere sikkerhetskontrollen - hver eneste gang:
Jeg får litt høyere puls, og jeg prøver på en idiotisk måte å se ekstra naturlig og uskyldig ut.
Som om det er nødvendig? Jeg er jo "uskyldig". Allikevel blir jeg litt "stresset". Noe som selvsagt går kjapt over. Men allikevel.
På Schiphol flyplass i Amsterdam sprøyter de nå lavendelduft ut i luften for å få stressede reisende til å slappe mer av. For lavendel har beroligende virkning.
Hva har skjedd?
De siste to årene har det skjedd en stor forandring ved norske flyplasser. Etter at mange sikkerhetskontrollører (eller vektere) ved norske flyplasser ofte fremsto som lite serviceinnstilte, irriterte og alt annet enn hjelpsomme, har det skjedd en stor endring.
Jeg har studert dette i flere måneder, med tanke på en eventuell bloggpost om temaet. Og: det har slått meg gang på gang. Hvor har de funnet disse folka?
Dersom jeg skulle starte en bedrift innen reiseliv så ville jeg gjerne hatt med jeg noen av disse vekterne på laget. De smiler, hjelper meg å pakke sammen sakene mine, bidrar til at det går raskere ved å samle sammen brukte kurver, hjelper gamle og eldre. De sørger for at småbarnsfamilier får en god opplevelse i stedet for å bli møtt med bryskhet fordi små barn er redd for å gå alene gjennom selve gjennomlysningsmaskinen.
Vekterne skjønner at de kan utgjøre en forskjell. Og de gjør en god innsats for at denne forskjellen skal være positiv.
Selv de passasjerene som er sure, har dårlig tid og oppfører seg som "vet dere ikke hvem jeg er?" får god service. Og dette skjer, uavhengig av hvilket vekterselskap på er ved den aktuelle flyplassen.
Det som har skjedd er veldig bra. Fordi sikkerhetskontrollen ved flyplassen har endret reisevanene våre, og nå endres de igjen. Det jobbes åpenbart målrettet for at du og jeg skal få en best mulig start på reisen.
-Velkommen inn
For kort tid siden skulle jeg følge min mor til flyplassen, og hun trenger en støttende hånd både før og etter sikkerhetskontrollen. Jeg hadde ingen billett og skulle etter planen ikke gjennom noen sikkerhetskontroll. Men, helt uoppfordret, fikset vekteren adgang gjennom kontrollen og til flyplasskafeen også for meg.
Det ble rett og slett en flying start på det som kunne blitt en trøblete reise for min mor - og jeg fikk enda en gang en bekreftelse på at det har skjedd noe veldig positivt med vekterne.
Vekterne i sikkerhetskontrollen har blitt de personene reiselivet trenger enda flere av: kunnskapsrike og serviceinnstilte.
Akkurat det de reisende trenger for å få en god dag.