- Norsk reiseliv er blitt kjedelig og forutsigbart
Reiselivet sliter ved inngangen til påsken. Det kan de takke seg selv for.
(ODD ROAR LANGE): Påsken 2023 er like om hjørnet. Det er ikke lenge før vi går fra å snakke om dager til å snakke om timer igjen til palmehelgen. Samtidig sitter mange reiselivsledere og grubler over bookinger som uteblir. En undersøkelse gjennomført de siste dagene viser at det er stadig lengre mellom reisemål som kan melde om utsolgt i påsken. Og det er mye som tyder på at det ikke blir så mange av dem som reiselivet selv hadde ønsket når høytiden starter.
Reiselivet sliter
Det er naturligvis ikke overraskende at økonomiske usikre tider spiller en rolle viktig her. Det er mange som vil bygge opp en litt større økonomisk buffer foran sommeren som heller ikke så veldig langt unna.
Men det er neppe her hovedårsaken til at mange kan komme til å vende norsk reiseliv ryggen denne våren.
Og sommeren er også usikker.
Norsk reiseliv sliter fortsatt med at mange tror at det dyrt å reise i Norge. Det er naturligvis mulig å trekke noen skrekkeksempler opp av hatten i prisdebattten. Men, sammenligner man prisen på reiser i Norge med populære utenlandske reisemål, så vil man snart merke at Norge - med unntak av alkoholprisene - ikke er et veldig kostbart ferieland i forhold til mange av nordmenns feriefavoritter. Ferier i Norden, Nord-Europa og langs Middelhavet er ikke den lavprisferien den en gang var.
Men det er ikke dette som er en av norsk reiselivs største utfordringer foran påsken - og etterhvert foran sommeren.
Uten fornyelse
Norsk reiseliv er blitt forutsigbar, kjedelig og gammeldags. Store fornyelser, produktendringer og -forbedringer hører mer til sjeldenheten enn til regelen. Og selv om det er mulig å ramse opp en rekke store reiselivsnyheter som Munch, Nasjonalmuseet, Sommerro, Britannia, Romsdalsgondolen, Michelinrestauranter, Kistefos og Roseslottet så er det ikke disse som setter størst preg når nordmenn skal velge feriested. Ikke i påsken - ikke til sommeren. Det er alle de andre, kjedelige, som er fremstår likedan i år som i 2019, 2015 og 2009.
Derfor nøler nordmenn med bestillingen. Kanskje dropper de den helt. Det er i så fall forståelig.
Hva er utsikten til utvikling og produktforbedring for en større del av norsk reiseliv?
Pandemien ble et tidsskifte
Før pandemien reiste nordmenn etter gammel vane. Vi kopierte reisemønsteret fra året før, og året før der. Vi kom alltid tilbake.
Fordi vi alltid hadde gjort det. Pandemien som som et tidsskifte, der alt stoppet opp. Og vi lærte en viktig ting: Livet blir ikke noe dårligere selv om vi hopper over en reise eller to. Eller om vi endrer reisemål. Kanskje blir det egentlig bedre.
Pandemien var en gyllen anledning til å skape noe nytt. Til etterutdanning av ledere og personalet, til å bli en nyhet, en uoppdaget mulighet og et sted man måtte besøke. For å se noe nytt, oppleve noe nytt og lære noe nytt. Og til å skape et produkt som var et knapphetsgode og burde bestilles tidlig.
Grått og kjedelig. Slik kan en for stor del av norsk reiseliv oppfattes av for mange. Kan det fortsette slik. Foto: Odd Roar Lange
På imponerende vis lot mange anledningen gå fra seg. En tapt mulighet, der altså. Dermed ender norsk reiseliv etter pandemien med å bli et land der det er langt mellom nyskapninger og positive overraskelser.
Det er stappfullt av kjedelige reisemål der ansatte og ledere utviser mangel på godt vertskap. Det er blitt søvnig og oppleves som lite samsvar mellom pris og opplevelse, samtidig som eieren mener at det de selger er unikt. Reiselivets største livsløgn: at det er en unik destinasjon som alle burde oppleve snarest mulig. Sannheten er at fjord, fjell, vidde, utsikt og vafler ikke er unikt.
Mangler innsikt og utsikt
Norsk reiseliv domineres av steder som mangler innsikt og kunnskap om tilrettelagte og lett tilgjengelige tilbud der gjesten kan oppleve individuelt tilpassede dager og netter. Derfor er ikke utsikten til forbedringer stor nok.
Mangel på godt tilbud om grønne og alkoholfrie alternativ er bare ett eksempel på tapte muligheter. Dersom én i en familie på fire ønsker vegetarisk middag, og bedriften har én til to retter på menyen, vil stedet risikere å miste bestillingen for en hel weekend eller uke for en hel familie. Kanskje familiens vennefamilie også finner på noe annet. For nordmenn reiser gjerne dit vennene reiser. Vi reiser gjerne i flokk. Problemet er at de svikter i flokk, også.
Jeg møter stadig reiselivstopper som fnyser av det grønne skiftet. De er enige med landbruksminister Sandra Borch i at en middag uten kjøtt ikke er en middag. At de har samme holdning til dyrevelferd og hvor kjøttet kommer fra gjør saken dobbelt så ille.
Kjøtt eller vegetar er ikke svaret på alle spørsmål. Men er en lakmustest på stedets endringsvilje, evne nyskaping og mulighet til å overleve.
Norsk reiseliv har en selvsagt rekke spennende og nyskapende produkter og reisemål. Men de er unntakene, ikke regelen. De er i det absolutte fåtall. Derfor fremstår norsk reiseliv som sidrumpa, gammeldags og kjedelig ved inngangen til en ny påske, vår og sommer for mange norske gjester.
Og dette har kundene - som i en reiselivssammenheng kallersgjester - avslørt for lengst. Derfor venter de med bestillingen. Og reiselivet kan ikke skylde på andre enn seg selv når bookingen uteblir.
Om The Travel Inspector:
Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.
Odd Roar Lange er også fast bidragsyter med reisereportasjer, kommentarer og reisetips i Dagbladet og på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.
Du kan følge reisene på instagram her.