Bernhard Helseth: Postmesteren og de lettlurte gatemusikantene
Bare 50 øre - for et uventet ekstranummer
Bernhard Helseth, her i Moldemarka i 1951. Foto: HALVOR GJENSTAD/ROMSDALSMUSEETS ARKIV
(Odd Roar Lange): «Bernhard Helseth, født 4. august 1896, var en av Moldes kjente personligheter. Rørleggeren, fjellklatreren, brannmannen og skribenten ønsket å utgi boka «Mitt barndoms Molde». Bernhard Helseth var ugift og hadde ingen barn. Han døde 25. juli 1989 og er gravlagt på Øvre kirkegard i Molde.
Boka er aldri blitt utgitt, men notatene er samlet og her er hans små hverdagsglimt fra Molde i gamle dager.»
Musikerne
Det var sommeren 1901. Det var den varmeste sommeren i manns minne. Alle vinduer på byens hus stod åpne. Det samme gjorde det hos byens gamle postmester. Som hadde lagt seg, i den stekende varmen, for å sove middag. Og vinduet stod helt åpent mot hovedgata, i første etasje.
Med ett kommer det to italienske gatemusikanter. En med trekkspill, og stortromme på ryggen med bekken oppå. Den andre med trelur med tangenter. Slik det var så meget av i gamle dager.
Med ett drar de to i gang en fryktelig springar like utenfor vinduet til vinduet. Postmesteren hopper, i søvne, høyt opp i været.
Den neste var ikke noe bedre, og lignet «Gladiatorenes inntogsmarsj» med et fryktelig bulder.
Postmesteren farer opp av sin forstyrrede middagssøvn, og roper høyt: Stopp. stopp. stopp. Og farer deretter ut på postkontoret og roper på Gunnar og overrekker ham 50 øre. Og han ber Gunnar om å be om at spillemennene fjerner seg umiddelbart - med ettertrykk.
Og deretter legger postmesteren seg ned igjen.
50 øre for stillheten
Gunnar overrekker dem femtiøren med det samme. Spillemennene hadde stoppet øyeblikkelig da det ble ropt «stopp». Men Gunnar forteller dem at postmesteren ikke hadde ropt «stop», men «galopp».
Og det er dette postmesteren betaler for.
Han ba derfor spillemennene å komme seg så nærme vinduet utenfor der postmesteren sov som mulig. Og han med treluren skulle sette tuten av denne så langt inn i det åpne vinduet, for postmesteren hørte dårlig.
Gunnar passer på, hvordan dette ville gå. Og står på posthustrappa for å se når galoppen begynner. Like etter starter spillemennene med et voldsomt brak.
Da høres postmesterens voldsomme forbannelse - og to kalosjer farer bent i hodet på spillemennene.
***
«Jeg er barnebarn av en av Bernhards Helseths nevøer, Erling Lange (1914-1988), og reddet ved en tilfeldighet alle notater og bilder samlet av Bernhard Helseth gjennom Helseths 93-årige liv.»
(Forsidebildet er illustrasjonsbilde fra Norsk Postmuseum og har ingen direkte tilknytning til Bernhards fortelling postmesteren og gatemusikantene i Molde)
Les også Bernhard Helseths morsomme historie om kanefart i gamle Molde her.
Del gjerne historiene videre på Facebook dersom du tror andre vil ha glede av å lese dem.