Koronapasset kan redde reiselivet
Og derfor bør jula vare helt til påske
Ja, koronasertifikatet bør også kunne brukes i Norge.
(ODD ROAR LANGE): Få, om i det hele tatt noen, bransjer har blitt hardere rammet av koronapandemien her i landet. Mens andre deler av næringslivet har funnet nye og bærekraftige modeller for videre drift, fordi det har fungert ved bruk av digitale løsninger. En næring som er nærmest helt avhengig av de personlige møtene og møtestedene har ikke samme mulighet, selv om deler av reiselivet har vist imponerende vilje og evne til å løse antatt håpløse utfordringer. Serveringsbransjen og hotellene har ikke hatt større digital utvikling i løpet av ett år siden EDB og hullkort ble oppfunnet for et par generasjoner siden.
Det er ikke over
Men, pandemien er ikke over. Den er ikke i nærheten av å være over. Epidemiologene har snakket om det hele tiden. Det har allikevel vært, i gleden over en god sommer, vært vanskelig å ta inn over seg. Men man skal ha alminnelig tungt for det, for ikke å skjønne alvoret i at smitten igjen øker i Norge. I løpet av ukene 44, 45 og 46 har vi sett en bratt kurve, som går i feil retning.
Julebordene
Reiselivet skjelver naturligvis igjen. Da Helsedirektoratet denne uka gikk til det skritt å avlyse sitt eget julebord gikk det et gufs gjennom reiselivet som fryktet desember 2020 om igjen, da nær sagt alle bedrifter avlyste sine julebord.
En knallsterk sommer og gode støtteordninger, der permitterte ansatte har fått sine lønnskostnader dekket av NAV har selvsagt pyntet meget godt på resultatet til de fleste bedriftene i reiselivet. Men det skal bygges for fremtiden. For et nytt og bedre reiseliv, der verdiskaping er viktigere enn besøksrekorder. Og i denne sammenhengen er julebordene svært viktige for mange.
Ja til koronasertifikat
Og her kommer koronasertifikatet inn. Det er ikke ukontroversielt, og ikke uten bivirkninger. Men det er slik det er med pandemier. Man må bruke sterk lut for å bekjempe problemene. Og man klarer det ikke uten at noen blir skadelidende. I dag har over 90 prosent av befolkningen takket ja til vaksine, heldigvis. Det har gitt store fordeler for dem som ikke har tatt vaksinen. På samme måte som de som tar vaksiner for reise til Afrika og Asia bidrar til å hindre smittespredning, der de er og der de reiser. Vaksine som sykdomsbekjemper er ikke noe nytt, heller ikke at medisiner har bivirkninger. Selv om noen prøver å få koronavaksinen til å være noe «helt for seg selv». Personer som har forlest seg på alternative nyhetskilder og sett en håndfull youtube-innslag med medisinske vaksinemotstandere fremstår over natten som epidemiologer og smitteverneksperter i kommentarfeltene.
Det er ikke disse som skal få stoppe julebordene og reiselivet, selv om de gjør så godt de kan.
Regjeringen har fått på plass en kontroll-app for å sjekke om koronasertifikatet er gyldig. Uten gyldig sertifikat må man ha gyldig negativ test. Reiselivets aktører innen servering, kultur og konferanse er klare med logistikk for å skanne koronasertifikatene. Slik at julebordene og andre arrangement kan gå sin gang.
“Koronasertifikatet er for verdifullt til kun å bli brukt til sydenturer og harryhandel”
Og siden nordmenn gjerne flytter seg på tvers av kommunegrenser bør ordningene, og kravene være like over hele landet. Det bør ikke være slik at uvaksinerte kan gå på julebord i én kommune, mens de nektes i nabokommunen. Vanskelige er det ikke.
Dersom de som av ulike grunner (ja, det finnes noen ytterst få gode) ikke tar vaksine vil ha et reiseliv etter korona så er jeg redd de må akseptere at koronasertifikatet er en del av løsningen.
Jula varer helt til påske
Jeg har tidligere snakket om en endringsvillig reiselivsnæring.
Et tips til en enkel endring som kan gi godt resultat, er å gjøre alvor av innholdet i den opprinnelig danske sangen »Nå er det jul igjen», som ble skrevet av Mads Hansen og oversatt til norsk av Tone Ophus.
«Nå er det jul igjen og nå er det jul igjen
Og jula varer helt til påske.
Nei det er ikke sant, Nei det er ikke sant
For der imellom kommer faste!»
Det er ingen ting som sier at julebordsesongen ikke kan forlenges helt til påske, ved at noen gjester gjennomfører det i november eller desember, mens andre flytter arrangementet til januar, februar eller mars. Vinterbord kan avløse julebord, slik tapasaften avløste grisefesten i syden.
Det handler om å legge til rette og å markedsføre tilbudet.
Skal vi komme oss helskinnet gjennom en ny koronavinter så nytter det ikke bare med gulrot. Det trengs også en pisk, og smart bruk av koronasertifikat.
Les også: Slik bruker du koronasertifikatet
Fakta om koronasertifikatet
Koronasertifikatet viser om man er vaksinert, om man har hatt covid-19-sykdom og resultatet hvis du har negativ koronatest. Man finner det ved å laste ned Helse-Norge-appen, eller logge deg inn på Helse-Norge.
Koronasertifikatet er blått. Det er ikke grønt eller rødt, slik den tidligere nasjonale kontrollsiden var.
Barn trenger ikke koronasertifikat, men foreldre kan laste ned koronasertifikat til barn, for eksempel til grensekryssing til land som eventuelt krever det.
Alle med fødselsnummer eller d-nummer og som har data om vaksinasjon, negativ test eller gjennomgått koronasykdom, har et koronasertifikat.
Sertifikatet kan brukes i kommuner som har innført restriksjoner. Det kan brukes på offentlige arrangementer, serveringssteder, treningssentre, svømmehaller, kino, teater, konsertsteder, museer, fornøyelsesparker og tilsvarende kultur- og underholdningssteder.
Kilde: Din Side / Regjeringen