Jeg tror vi sier at det er nok nå!
Derfor bør kranene åpnes og grensene stenges nå
Når vi skal ha målrettet kamp mot covid-19-spredning så er ikke serveringsbransjen stedet å starte.
Foto: Odd Roar Lange
(ODD ROAR LANGE): Den kollektive dugnaden for å hindre smittespredning av covid-19-virus er sannsynligvis den viktigste dugnaden vi har hatt på over 70 år. En del av den må avsluttes nå.
Dugnad kjennetegnes at man bidrar etter evne, og med de ressurser man har til rådighet.
Også reiselivet er med på dugnaden. Ikke alt er like frivillig, riktignok.
Men lover, forskrifter og regler følges lojalt opp, selv om prisen er fryktelig høy å betale for mange av dem.
En trygg bransje
Den 6. november innførte Oslo kommune skjenkestopp i Oslo. Serveringsbransjen stod på startstreken til julebordsesongen da kommunen puttet startpistolen i lomma og innførte en det som omtales som en sosial nedstenging. Først i tre uker, deretter ble den forlenget – og den gjelder fortsatt. Foreløpig frem til 21. januar.
Men ingen tør tro at det snart er slutt.
“Det er på tide å oppheve forbudstiden”
Alkoholskjenking er en av de mest gjennomregulerte og kontrollerte ordningene vi har i reiselivet. Og det er ingen grunn til å tro at ikke næringene holder seg trygt innenfor reglene i disse covid-19-tider. Snarere tvert imot.
Serveringsbransjen har i månedsvis vist tilpasningsdyktighet og har tatt ansvar. Færre stoler og bord, servering kun ved bordene (ofte med bestilling via app), økt vakthold og innskrenket skjenketid.
Og ser man på langtidsstengte Oslo så er smittetrykket størst der serveringsstedene hotellene er færrest: Bydel Stovner og Søndre Nordstrand.
Derfor stengte de
Den 3. januar kom Regjeringen med en ny dyster beskjed – til hele Norge: Det innføres nasjonalt forbud mot skjenking av alkohol på serveringssteder og arrangementer. Situasjonen for en blodtappet næring gikk fra vondt til verre.
Dermed måtte en rekke hotell over hele landet stenge dørene. Årsaken er ikke overraskende for dem som kjenner bransjen: nordmenn drar ikke på trivselstur til hotell dersom de ikke kan få drikke øl eller vin til maten i restauranten. Vin som de kan få kjøpt på Vinmonopolet og øl man selv har kjøpt i butikken kan man like godt drikke hjemme. Og heller spare hotellpengene.
Dramatisk
Smaken av Norge. Korken er satt i flaskene - men nå er det på tide å åpne dem. Foto: Odd Roar Lange
Skjenkestoppen har fått enorme ringvirkninger. Fordi hotell- og restaurantbransjen betyr mye mer for lokalmiljøene enn bare å være et sted for overnatting og servering for tilreisende. Reiselivet generelt, og serveringsbransjen spesielt, har til de grader bidratt til den livreddende dugnaden. Problemet er at de har måtte bære alt for stor del av byrden alene. De har måtte bidra langt over evne. Samtidig som det kan bevises at ikke næringen er noe arnested for smitte og smittespredning.
Det har riktignok vært noen få idiotiske flauser i Trondheim der restauranter og puber har latt gjester slippe unna med å registrere falsk navn eller til og med navnet på katten eller hunden sin på besøkslistene, eller gjester som har nektet å oppgi eget navn på nærkontakter til smittesporerne.
Slike situasjoner er lett å unngå.
Men idioti kan ikke ramme en hel næring som har vært nede for telling siden 12. mars 2020.
Falske bevis
Når det først skulle innføres en nasjonal skjenkestopp, som også rammer serveringsbedrifter i flere titalls kommuner uten covid-19-smitte, så er januar heldigvis den minst skadelige måneden å gjøre det på.
Men sannsynligvis den måneden med minst innvirkning på smittereduksjon også - dersom myndighetene mener at serveringsstedene utgjør noe sikkerhetsproblem.
Arbeidsinnvandrere med falske testbevis, flere titalls vidåpne grenseoverganger fordi Staten ikke tar seg råd til å bemanne dem eller stenge med bommer, den uforståelige ordningen med frivillig testing for innreisegjester derimot. Der lekker det som ei sil. Og setter nordmenn i livsfare.
Det er nemlig der det er mulig «å sette halen på grisen».
Åpne kraner - stengte grenser
Når skjenkestoppen først er innført i den minst inntektsbringende av årets måneder så bør Regjeringen ha en klok plan for å fjerne den. La den gjelde ut januar. Med tillatelse til å servere alkohol fra 1. februar 2021.
La hotell- og serveringsbransjen få forutsigbarhet, la kunder og gjester få anledning til å planlegge gode og fornuftige besøk. La dugnadslitne nordmenn få noen fortjente og høyst etterlengtede lyspunkt nå som vi er i full gang med et etterlengtet vaksineprogram.
Når statsminister Erna Solberg, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og andre ressurspersoner stiller opp på den varslede pressekonferansen mandag 19. januar for å fortelle om de videre planene for kampen mot covid-19-pandemien, så bør dette være budskapet:
Vi åpner for servering og skjenking på hoteller, restauranter, puber etc. Og sørger for intensivert innsats mot smitteimport via reisende fra utlandet.
Mens vi alle gleder oss til en vår og sommer – til alt er bedre enn i 2020.
For vi sier at det er nok nå!
Oppdatering: Nå innføres tvungen testing på norske grenseoverganger.