Er monsterskipene det rette målet for norsk reiseliv?
Reiselivet har gitt fra seg cruisekontrollen
Skaper rekorder og trøbbel. Konfliktene mellom lokalbefolkning og cruisebransjen blusser opp igjen. Og cruisenæringen håndtererer kritikken like dårlig som før pandemien. Foto: Odd Roar Lange
(ODD ROAR LANGE): Som om ikke norsk reiseliv har nok problemer å hanskes med, så er de i ferd med å avdekke et nytt ved inngangen til sommersesongen.
Det kommer seilende fra utlandet i form av monsterskip. Og de kommer i flokk, fordi Reiselivs-Norge er i ferd med å miste cruisekontrollen. Dette skjer med vitende og vilje. Fordi mange av norske kommuner har overlatt den lokale reiselivsstrategien til sjefene for havneselskapene.
Og felles for de fleste av disse er at de har glemt alle fine ord om en mer bærekraftig norsk cruisefremtid. Nå setter de i stedet alle kluter til for å slå alle tidligere anløps- og besøksrekorder. Og det gjør de med god margin.
Hva tenker de nå?
Jeg har deltatt på flere cruisekonferanser og i flere cruisedebatter. Og jeg gjør det gjerne igjen dersom jeg blir invitert. Men, det kommer til å bli vrient å tro at de har ektefølt forståelse for klimautfordringene kloden står overfor, og handlingsvilje til å gjøre noe med det.
Noen mener at havnesjefer dessverre har for mye til felles med klimaskeptikere til å håpe på snarlig bedring.
Og det blir vanskelig å tro at de mener alvor med å nå FNs bærekraftmål som handler om at det skal være bra for de reisende og de fastboende, bra for økonomien, og bra for klima og miljø.
Det er mer enn noen gang på tide å kreve at cruisenæringen – og havneselskapene - legger frem et ærlig klimaregnskap over det totale avtrykket cruisenæringen avsetter lokalt, nasjonalt og internasjonalt hvert år.
I tillegg til cruiseskipets eget utslipp må man legge til utslipp knyttet til busstrafikken og annen trafikk knyttet til anløpene, samt flyreisene som bringer passasjerer til og fra havnene hvor cruisene starter og slutter.
Det er ikke akkurat snuhavnenes lokalbefolkning som skal på tur til Norge.
Bare Spania, Italia, Hellas og Frankrike har større utslipp fra cruiseskip enn Norge. Her i landet er utslippene av helseskadelige svoveldioksid fra cruisetrafikken fem ganger høyere enn fra all annen skipstrafikk langs norskekysten, ifølge studien fra den europeiske organisasjonen Transport & Environment (T&E).
CO2-utslipp fra cruiseskip. Hentet fra NHO Reiseliv sin artikkel Klimaregnskap for den norske reiselivsbransjen
Sjøfart er den sektoren som slipper ut mest CO2 per passasjerkilometer og som har hatt den dårligste utviklingen. Det skyldes en økning i antall cruiseskip til norske havner med tilhørende CO2-utslipp. CO2-utslipp fra cruiseskip er vesentlig større enn utslipp fra utlendingers reiser med fly til og i Norge, skriver NHO Reiseliv.
Gjestene tror de legger igjen penger i land, men utflukten, guidene, sykkelleie mm er mest lønnsom for rederiet. Foto: Odd Roar Lange
Alt-inkludert-modellen
De fleste undersøkelser viser at den økonomiske effektene fra cruisebesøk er trist lesning, siden rederiene har en alt-inkludert-modell. Og de beløpene som gjestene oppgir å ha brukt - og tror de har lagt igjen i land, ofte er for landbaserte utflukter der det er rederiet som stikker av med brorparten av beløpet.
Dette til tross for at det finnes havnesjefer her i landet som tror med at hvert skip er fullbooket, at samtlige passasjerer går i land ved hvert anløp, og at samtlige legger igjen 1000 kroner i land – hver gang.
Det er disse lederne som får bestemme kystkommunens reiselivsstrategi som kort oppsummert er:
Flere skip, større skip, mer utslipp, hele året.
Alt-inkludert-modellen handler enkelt forklart om at de gjestene som i det hele tatt går i land skal bruke så lite penger som mulig når de har fast grunn under føttene.
I tillegg er denne delen av debatten egentlig helt uinteressant. For naturen blir like drepende ødelagt av monsterskipforurensingen selv om landbaserte tjenester skulle gitt stor lokal verdiskaping.
Naturen og de øvrige turistene er taperne der havneselskapene, cruiseagentene er vinnere. Hvem av dem har høyest verdi i lengden er jeg ikke i tvil om.
“CO2-avtrykket fra de besøkendes transport til, fra og i Norge skal reduseres med ti prosent årlig, med 2019-tallene som utgangspunkt. Dermed blir Norge også være en pådriver for at klimautslippene i hele transportsektoren går ned, også globalt. Det totale utslippene fra reiselivsnæringen skal halveres innen 2030.”
Selvmotsigelsen
På den ene siden jobber norske kystkommuner med å bli merket som bærekraftige reisemål og å få ned Co2-utslippene. Samtidig jobbes det på spreng for å øke antallet cruiseskipbesøk. Større selvmotsigelse skal det godt gjøres å legge på ett og samme kommunestyrebord.
Cruiserallyet som pågår har for få vinnere og for mange tapere. Og mens andre deler av verden jobber for å få færre monsterskip på besøk, slik som perler som Venezia og Palma for å nevne to, så er det fullt havnetrøkk i Norge for å sette nye rekorder i år, neste år og året etter det. Og der havneselskapet trenger drahjelp får de det fra destinasjonskontoret. Klima får vi heller tenke seriøst på ved en annen anledning, så lenge grønnvasking fungerer så bra.
Lyspunkt - for noen
Er bildet av cruiseturismen i Norge 2022 og fremover i svart/hvitt. Nei, det er fargenyanser innimellom. Det er enkeltbedrifter som tjener penger på cruisegjestene. Det er også dem som ønsker cruisegjester velkommen og som er avhengig av dem - og som vil tjene penger på dem.
Men monsterskipene og rekordutslippene skygger for de lyse fargene på kartet. Debatten blir derfor fragmentert. Og det kan havneselskapene takke seg selv for.
Hva skjedde med utsikten? Oslo kommune lar cruiseskipene skape trøbbel for andre gjester - og fastboende. Foto: Odd Roar Lange
Hva skjedde med løftene?
Havneselskapene og cruisenæringen lovet å møte reiselivet etter pandemien med åpenhet, samarbeid, bærekraftfokus og forståelse for konfliktene som næringen skaper i lokalsamfunnet. Og de skulle redusere konfliktene med en ærlig dialog, åpne for innsyn, og lytte til kritikken. Det virket så lovende.
Men, nå er alt glemt. I stedet jobbes og jubles det for anløpsrekorder på rad og rekke. Over hele linja. Selv om naturen ikke tåler det.
Tall fra Cruise Norway viser, i følge Kystverket, at det i 2019 (før korona) var 3,745 millioner cruisepassasjerer som besøkte norskekysten. Et tilsvarende anslag for 2022 er rundt 4 millioner passasjerer.
I 2019 var det totalt 2881 anløp med los i Norge. I 2022 er tallet beregnet å bli 3422 skip. Neste år blir det enda flere.
Muligheten for å nå reiselivets klimamål om halvering av utslippene innen 2030 er urealistiske så lenge politikerne lar havnesjefene få bestemme norske reiselivspolitikk og -strategi.
Om The Travel Inspector:
Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.
Odd Roar er også ansvarlig for reisereportasjer og nyttige reisetips på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.