Cruisebransjen skulle bidra med fakta. Det gikk ikke så bra

Og nå gjør de det veldig enkelt for cruisekritikerne

Cruisepassasjerene leier seg gjerne en sykkel. Men når de leier den om bord så blir det lite igjen i land.
Foto: Odd Roar Lange

(ODD ROAR LANGE): I år etter år kunne man høre cruisejubelen langs kysten av Norge.
Jo større økning i antall anløp og antall passasjerer, jo større var den lokale begeistringen. Nå er jubelen i ferd med å stilne.
Nordmenn, som tidligere delte fine bilder av cruiseskip i sin egen hjemby eller hjembygd, deler nå like gjerne bilder av svart røyk ut av skorsteinene, av overbefolkede gater og suvenirbutikker som selger «norske« troll produsert på Taiwan.
For inntil et par år siden var også de fleste norske sommerjournalister helst opptatt av smilende turister og begeistrede gjestekommentarer fra besøkende fra fjerne himmelstrøk.
Men - som varslet - det kom en dramatisk endring også i avisspaltene.

Hva var det som traff dem?

Cruisenæringen ble tatt på senga, og sporadiske tilsvar i sosiale medier stanset ikke den stadige økningen av både berettiget og uberettiget kritikk.
Derfor har Cruise Lines International Association (CLIA) fått eksperthjelp fra PR-byrået Geelmuyden Kiese til å starte en sjarmoffensiv i sommer.
Lokalbefolkning, lokalpresse og lokalpolitikere får blant annet komme om bord i de fineste skipene for å se hvor fint det er på cruise. Samtidig som avisene langs kysten mottar en lang rekke leserbrev fra CLIA, der det prøver å forklare cruisebransjens ansvarlighet.
Men motangrepet fra cruisebransjen kommer for sent, og de har fått altfor dårlige råd.
Spesielt når det gjelder utforming og innhold i leserbrevet som publiseres.
Det inneholder feil og mangler - både når det gjelder argumenter før og i mot cruiseturisme.
Og det tar ikke det viktige spørsmålet om overturisme på alvor.

Omtrentlige fakta

«La oss dele noen flere fakta når vi først er i gang», starter innlegget fra CLIA som er publisert i Stavanger Aftenblad.
Det er synd fakta ikke er korrekt:
CLIA: «330.000 cruiseturister besøkte i fjor havnen i Stavanger. I år er tallet ventet å stige til 480.000.»
Stavangerregionen havn: Det korrekte antallet i 2019 er 238 anløp og 460 000 passasjerer.
CLIA: «Jeg er sikker på at de blir tatt godt imot, og på at de får flotte opplevelser i verdens vakreste land»
Rogaland Avis i Stavanger: «Turistene forstår cruiseskepsisen – Det er en vanskelig situasjon dere har her. Jeg ville nok ikke likt dette hjemme.»
CLIA: «En turistskatt må rettes mot alle, uavhengig av om turistene kommer rullende, flyvende eller cruisende. I tillegg må den gjelde i hele landet, fra Stavangers havn til Nord-Norges vidder.»
Regjeringen: «Det er ingen fasit for hvordan de ulike fellesgodene skal fremskaffes på et reisemål. Utgangspunktet bør være at de som tjener på eller har interesse av fellesgodet, bidrar økonomisk. Dette kan gjelde både bedrifter, kommuner og andre lokale aktører. Den nye strukturen for reisemålsselskap gir næringen et godt utgangspunkt for å koordinere en felles innsats bedre. Landsdelsselskapene kan bistå lokale aktører med å løse utfordringer knyttet til fellesgodefinansiering, ved å hindre gratispassasjerer og bidra til å fordele gevinsten som oppstår ved samarbeid mellom reiselivsaktører.» (Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig.)
Jeg kunne nevnt enda mange flere eksempler i fra CLIA´s sommerkampanje i leserspaltene landet rundt. Jeg tar det gjerne ved en senere anledning og møter gjerne til debatt.
Faktasjekken til Gielmuyden Kiese er i alle fall noe CLIA ikke bør betale særlig mye for.

Lokalsamfunnene må bli flinkere til å kreve at cruisepassasjerene bruker lokale og bærekraftige tilbud. Ellers bør de ikke slippe til lands norskekysten. Foto: Odd Roar Lange

Gratispoeng til cruisemotstanderne

Dersom de skal bli tatt alvorlig og CLIA virkelig ønsker en nyansert og faktabasert debatt, så kan de ikke i innleggene sine bare vise til klimautslipprapporter som er til gunst for sine 314 cruiseskip.
Det hjelper lite å hevde at den gjennomsnittlige cruisepassasjeren avgir 0,82 tonn CO2 pr. cruise, som tilsvarer en flytur for én person én vei mellom London og Tokyo, når dieseleksosen ligger som et slør over turistens soft-is på Gerianger brygge.

De bør heller ikke slippe unna med udokumenterte påstander som at «cruisenæringen er ventet å legge igjen en halv milliard kroner i Stavanger i år».
På samme måte som cruisekritikere ikke bør bruke den like udokumenterte påstanden: «cruisepassasjerer legger ikke igjen penger i land».

Noen tjener penger

Det er naturligvis noen som tjener på cruiseturismen i Norge. Først og fremst CLIA-medlemmene, men også enkeltpersoner og firma langs kysten. Og det betyr mange arbeidsplasser.
Det finnes ulike modeller som har beregnet cruisegjestens kroneverdi for norsk reiseliv og norske reisemål.
Modellene er svake, og kan brukes og misbrukes etter ønske og behov.
En tusenlapp per passasjer, mener noen, kr 652 eller kr 263 mener andre, som også viser til at 41 prosent ikke brukte penger i det hele tatt.

Når cruisebransjen selv ikke har tatt initiativ til å dokumentere hvor mye som legges igjen i land så er det lett å mistenke dem for å sitte på prognoser som viser at det er svært langt unna 1000-lappen som cruiselobbyistene refererer til. For er det noe cruiserederiene virkelig vet, så er det hvor mye penger gjestene deres betaler og bruker på reisen.

Og mens noen rederi tar klimautfordringene på alvor er motviljen større hos andre. Derfor seiler fortsatt skip langs norskekysten (fra Stad og nordover) med 3,5 prosent svovel i pp tanken (tungolje).
Og det var først da norske myndigheter la strengere utslippskrav for verdensarvfjordene på bordet at alle rederiene skjønte alvoret for de to fjordperlene.
Verdensarvfjordene Geirangerfjorden og Aurlandsfjorden har til nå mottatt 37 avbestillinger av cruiseanløp for 2020 på grunn av regjeringens krav, viser en undersøkelse gjennomført av Thetravelinspector.no.

Hvilke turister - hvilken debatt

Men det handler ikke bare om penger. Det handler også om hvilken type turisme vi vil ha her i landet. Om norske fjorder skal satse videre på masseturisme. Det er en debatt politikere og reiselivsnæringen på ta sammen. Cruisebransjen kan med rette si at cruisedebatten de siste to årene har vært tendensiøs og til dels upresis. Det er ingen tjent med.
Og da bør ikke CLIA og cruiseforkjempere selv falle for den fristelsen som ligger i å drive lobbyisme og populisme slik de har gjort hittil i sommer.
Cruisebransjen må legge fakta på bordet både når det gjelder de reelle miljøbelastningene de forårsaker og de reelle verdiene de skaper.
I mellomtiden kommer de til å oppleve at sjarmoffensiven er mislykket fordi de valgte feil strategi.
For hvert leserinnlegg de får inn vil flere titalls svovelrøykbilder bli postet på sosiale medier. For hver smilende turist i brosjyrene vil det bli publisert bilder av overfylte torg, gater og smau.
Og dermed vil redaksjonene i redigerte mediehus setter ressurser inn på å granske den lokale cruisebelastingen nøyere.
Hvis lobbyistene synes det har vært urettferdig til nå, så bør de grue seg til de to neste årene.
For de har mistet kontrollen og sliter med å gjenvinne den.
Og det er kanskje som kalles manglende cruisekontroll.