Turisme på livet løs - hvem skal si stopp?
På grensen av det forsvarlige
UTSIKT TIL TRØBBEL: Mange norske tretopphytter er plassert på trygge steder. Andre er plassert på steder som byr på høy risiko for skade på både materiell, liv og helse. Foto: Odd Roar Lange
(ODD ROAR LANGE): Å reise har aldri vært ufarlig. Det ligger i reisens natur. At den er forbundet med en viss risiko. Samtidig søker man å minimalisere risikoen og beholder den gode og unike opplevelsen. For noen er selve risikoen en viktig del av reiseopplevelsen. Felles for disse er at de ikke lar frykten for døden stanse dem, mens det er gleden over å leve som driver dem.
Men det har dukket opp en ny type risiko ved å legge ferien til Norge: Risikoen ved å gå til sengs, ved å sove. Fordi stedet du trodde var trygt å oppholde deg i viser seg å være farlig.
Ulykken
Og for en uke siden var det nær ved å gå forferdelig galt. En av fire campinghytter som er plassert helt i sjøkanten i Å ytterst i Lofoten blåste på sjøen med fire franske turister inni. De fire ble skadd, men berget heldigvis livet.
PÅ KANTEN AV STUPET: Bare noen blokker tilbake av hytta som blåste på havet. Hytta til høyre har flyttet seg til kanten av Vestfjorden rett bak. Foto: Politiet i Nordland
Nå har de anmeldt campingplasseieren fordi de mener at hytta ikke var forsvarlig festet. Dette skal politiets etterforskning finne svaret på. Men det kommer neppe som en overraskelsen på noen dersom det blir slått fra at hyttas egenvekt ned på fire lecablokker ikke var godt nok i det uværet som herjet Lofoten denne dagen.
Rundt om i hele landet er popper det opp hytter på de mest utrolige stedene. Jo mer værutsatt og spektakulært, jo mer populært.
Treopphytter, hytter og hotellbygg på spinkle påler, telt på treplattinger på utsatte steder, glasshytter på svabergene og mye annet.
Jo mer instagramvennlig, jo mer kan utleieren ta betalt. Mange er fullbooket i lang tid fremover. Det burde vært bare smil og glede. Men, er det slik?
Bilder til instagram
Ingen turister spør hvor godt disse hyttene og teltene er sikret. Det er viktigere å dele fine bilder på Instagram og Facebook enn å snakke om sikkerhet. For den tar de det som en selvfølge er ivaretatt. Slik de franske turistene trodde den var.
Men berømmelsens pris kan bli høy. Det er bare et tidsspørsmål for ulykken skjer igjen. Ingen vet når, og enda mindre hvor.
Grunnen til at det kommer til å skje igjen er denne:
Hyttene plasseres der våre besteforeldre og oldeforeldre aldri ville ha tenkt seg at de ville bygge så mye som en utedo. Fordi dette er bygdas, byens, skogens, fjellets eller fjordens mest værharde sted. Der ekstremværet er hardest når det først slår til.
I «gamle dager» snakket vi om at dette skjedde hvert 100 år. Men nå skjer det oftere og oftere, og det er heftigere og heftigere. Vi har høst- og vinterstormer midt på sommeren. Og ekstremvarslene fra Meteorologisk Institutt kommer så ofte at vi har begynt å ignorer dem. Klimaendringene er her. Og det blir bare verre.
Samtidig er det bygd hundrevis av ny spektakulære hytter rundt om i landet. På de mest elleville steder.
Er det trygt?
Det burde vi ikke gjøre. For hytter og hus bygges med ofte dårligere byggeskikk og -kunnskap enn det ekstremværet krever. Det bygges hytter som rett og slett er underdimensjonert for ekstremforhold. I tillegg til at de aldri burde vært plassert der de skal plasseres.
Med tanke på at været blir mer og mer heftig for hvert år som går, så er dette mange steder dukket opp et livsfarlig reiselivstilbud. Og det er mange flere på vei.
At man topper det hele med å intensivere innsatsen for helårsturisme gjør situasjonen enda mer dramatisk. Vi får altså gjester på besøk i tretopphytter og svaberghytter i de mest krevende sesongene. Når været er på sitt heftigste.
Kjærkomne penger
Pengene er selvsagt kjærkomne og viktige for reiselivet. Men er de viktigere enn liv og helse? Og er hytter som ble bygget for ti år siden dimensjonert for været som kommer i 2023 og 24?
Er de hyttene som skal bygges dimensjonert for kommende års uvær?
Det er dessverre alt som tyder på at svaret er nei.
Det uforutsigbare er blitt forutsigbart. I den forstand at villere og våtere vær er blitt regelen, ikke unntaket.
Men hvem skal ta ansvaret for å sikre at ulykken i Å i Lofoten blir den siste? Hvem tar debatten lokalt, regionalt og nasjonalt.
Er jakten på å overgå de andre med å tilby noe ekstremt og naturnært i ferd med å gå på livet løs?
Ja, mener jeg.
Jeg tror vi bare såvidt har sett starten på denne typen risiko knyttet til norsk reiseliv. Jeg tror det kommer til å gå liv tapt fordi noen har plassert overnattingsstedet på et sted det ikke bør overnattes.
Prisen kan bli meget høy å betale. Først og fremst i form av liv og helse. Deretter i form av enorme erstatningskrav. Og som en uønsket dessert: Et dårlig rykte for deler av norsk reiseliv.
Er det turistene selv som må ta ansvaret?
Nei, mener jeg. For det krever en unik lokalkunnskap om vær og uvær, samt kunnskap og ansvar om byggeskikk og byggeteknikk som tilreisende ikke har forutsetninger til å legge til grunn for en fornuftig og trygg vurdering.
Dagens turisme er flere steder i ferd med å gå på livet løs. Det er ikke mulig å stoppe været, men det er mulig å stanse galskapen.
Om The Travel Inspector:
Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.
Odd Roar er også fast bidragsyter med reisereportasjer og nyttige reisetips i Dagbladet og på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.