Brennhett for reiselivet: «Elendig forberedt»

Det handler ikke lenger om flaks eller uflaks

SPØR DEG SELV: Hvor godt er bedriften min forberedt på uværet som klimakrisa påfører mitt firma? Foto: Odd Roar Lange

(ODD ROAR LANGE): Et nytt reiselivsår er i gang. De første turistene er på plass, de første reiselivsmessene er i gang og store og små reiselivskonferanser er snart i gang. Og reiselivet bruker starten av året til å feire seg selv. Med heder, ære og priser.

Men varselklokkene kimer. Klimakrisa kommer nærmere og nærmere. Det er varslet uvær.

Men norsk reiseliv generelt, og de enkelte bedriftene spesielt, er elendig forberedt på det som venter.

Noen håper det ikke rammer dem, andre satser på at det går over. Noen håper på flaks.
En kikk på programmet til planlagte reiselivskonferanser i 2023 viser i sluttsum det alle etterspør: hvordan skal vi få vekst og enda flere reisende til vår region?

Det aller viktigste fokuset: «hvordan skal den enkelte bedrift og aktør ruste seg til klimakrisa» er fraværende.

Feil fokus - lite handling

Bærekraft handler fortsatt i for stor grad om håndklær som skal henges opp og plastsugerør som skal bort.
Det snakkes selvsagt også i reiselivet om det grønne skiftet, om digitalisering og sertifiseringordninger. Men foreløpig har miljøgevinsten blitt spist opp av vekst.

Det snakkes lite om at mange må reise mindre, men klokere. Eller, det snakkes om det. Men det er smått med handling.

Målet som ikke blir nådd

Og å reise mindre er ikke noe som ligger langt frem i tid.

Ikke om fem år, eller ti. Og aller minst om 2050, slik enkelte store reiselivsaktører har som sine mål. Men vi må reise mindre og heller reise klokere allerede i 2023.
Norsk reiseliv har som mål å halvere klimautslippet innen 2030.

Slik det ser ut nå, er det helt urealistiske mål. Redningen ligger altså ikke i frivillig reduksjon men i forbud i kombinasjon med teknisk utvikling.

Når kommer den?

Vi vet ikke hvordan den bli, vi vet heller ikke når den rammer Norge for full tyngde. Men vi vet at den kommer.

Vi har fått noen forvarsel. Men tas det på alvor?

I disse dager er det reiselivskrise (blant mange andre kriser) i Europa. Snøen i skianleggene smelter, store idrettsarrangement avlyses på rekke og rad. Turistene flykter.

Norske vintersportsteder gleder seg over at flukten fra skistedene i Europa gir brennhete kredittkort i de norske.

NÅR TREFFER STORMEN; Storm og uvær er fascinerende å se på - helt til det rammer deg selv. Foto: Odd Roar Lange

En havn i nøden

Og norsk reiseliv lurer på hvordan de kan selge Norge inn som en nødhavn for klimaflyktninger både sommer og vinter, uten å avsløre at de smiler over inntektene det gir.

Ingen er dummere enn at de skjønner at det er umusikalsk å feire at Norge nok en gang er en vinner. For når den europeiske naturen er taperen er det alvor.
Men kalkyler gjøres nå om, og det ryddes for markedsføring mot det europeiske markedet og vekst i turismen fra utlandet.
Jeg kan kan ikke huske å ha sett en eneste destinasjon som jobber målrettet for å få færre gjester de kommende årene.

BRENNHETT: I løpet av de første dagene av året har flere varmerekorder blitt slått i Europa.
Foto: European Center for Medium-Range Weather Forecasts.

Europa koker

Det settes varmerekorder i Europa. Og Norge skiller seg ut som en sjelden blå flekk på det ellers røde Europa-kartet. Det er ikke noe å glede seg over. Det er krise. Og den kommer til å treffe norsk reiseliv også. Derfor handler det om å forberede seg.

Aldri har det vært viktigere å låne øret til en mann som levde for å utforske verdens kaldeste steder, Roald Amundsen: «Seier venter den som har alt i orden – flaks, er hva folk kaller det. Nederlag er sikkert for ham som har unnlatt å ta de nødvendige forholdsregler i tide; dette kalles uflaks.»

Forspranget

Den som er godt forberedt vil kunne håndtere fremtidens krav til et helt nytt reiseliv aller best. Den 14. juli 2005 ble de norske fjordene, representert av områdene i og rundt Geirangerfjorden, Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden, innlemmet i Unescos Verdensarvliste. Fra 2026 blir dagens cruiseturisme forbudt.

Det er aktører som har forsøkt å fjerne forbudet, til ingen nytte. Og det er ingen tvil om at klimaprisen de må betale er høy.

På den annen side får de for et omstillingsforsprang i forhold til resten av Reiselivs-Norge, som på sin side blir nødt til å ta tilsvarende dramatiske endringer innen sine ulike sektorer og reisemål fremover. Verdensarvfjordene kommer, på grunn av cruisefraværet, til å bli svært attraktive og ekslusive. Det er den nye luksusen.

Naturlovene, Europeiske lover og Norges lover kommer til å kreve det. Lett blir det ikke, men det er tvingende nødvendig.

Hvem overlever?

Klokka tikker mot midnatt

Og, reiselivet har kort tid på seg for å ta det store løftet. Det er ikke noen myndigheter å løpe til for å spørre om råd og hjelp, eller penger. Det er en omstillingsjobb reiselivsnæringen, som er en kjede av næringer, må ta selv.

De er elendig forberedt, og den klimautløste stormen som er varslet kommer til å treffe hardt.

Derfor er det grunn til bekymring. For noen er fortsatt opptatt av å diskutere om klimaendringen er menneskeskapt eller ikke. I denne sammenhengen er det ikke vesentlig.

For starten på løsningen må være menneskestyrt, og så vil vi få hjelp av naturen som har en finurlig evne til å reparere seg selv når den får nødvendig arbeidsro.

Sir David Attenborough sier det som vanlig klokt: Vi kommer ikke til å overleve naturen, men naturen overlever oss.
Men er du dårlig forberedt på morgendagens reiseliv så er nederlag et faktum.
For som du vet: «nederlaget er sikkert for ham som har unnlatt å ta de nødvendige forholdsregler i tide; dette kalles uflaks.»

Om The Travel Inspector:

Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.

Odd Roar er også fast bidragsyter med reisereportasjer og nyttige reisetips i Dagbladet og på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.