Bygda ville ikke ha cruisebesøk - det ga det norske skipet blaffen i
Norsk luksuscruise ender på juristenes bord
Seadream ved kai i Ålesund 15. juni før de startet på sommerens cruise langs Norskekysten. Foto: Odd Roar Lange
(ODD ROAR LANGE): Bølgene går fortsatt høye etter sommerens cruisesesong. Ikke bare fordi den ble historisk lav, med tanke på anløp og passasjerer. Men fordi resultatet ble alt annet enn ønsket, også med tanke på de få skipene som kom.
Mens utenlandske cruiserederi med få unntak holdt seg unna norske fjorder, fikk rederiene «Hurtigruten» og «Seadream» etter hvert tillatelse til å starte opp med cruise langs norskekysten.
Det var ikke alle som var like glade for dette. Fordi flere fryktet at det kunne komme covid-19-smitte via cruisepassasjerer eller -ansatte om bord. Og når det gjaldt Hurtigrutens skip MS «Roald Amundsen» fikk de dessverre rett.
Nå brygger det opp til bråk også når det gjelder andre cruisebesøk. Og mer irritasjon og misnøye mot cruisebransjen er kanskje det siste denne næringen trengte?
Ikke velkommen
For heller ikke MS «Seadream 1» som var på eksklusive Norgescruise var velkommen alle steder. Snarere tvert i mot. Uten at dét hindret det norskeide rederiet i å bruke et «juridisk smutthull» for å la passasjerene gå i land allikevel.
Noe som irriterte både myndigheter, næringsliv og fastboende i blant annet sunnmørskommunen Ørsta kraftig.
Lokalsamfunnet hadde liten eller ingen covid-19-smitte og ønsket ikke å øke risikoen for at smitte skulle via besøk fra skip som MS «Seadream 1». Derfor sa de nei da rederiet ønsket å leie kaiplass.
Da tok Seadream saken i egne hender og benyttet seg av et juridisk smutthull som ikke er beregnet på steder som har kaiplass og havner: De kjørte i gang med såkalte strandhogg.
MS «Seadream 1» droppet nemlig anker utenfor havna, og lot deretter passasjerer og mannskap gå i land i fjæresteinene via skipets egne lettbåter. Dermed unngikk de bruken av kaianlegget, uten at besøket var mer ønsket av den grunn.
Dette sier reglene:
«Havnesikringsregelverket setter krav til sikring av havneanlegg som tar imot passasjerskip i internasjonal fart. Regelverket gjelder derfor for havneanlegg som mottar cruiseskip og tenderbåter fra cruiseskip.
For at et anløp skal falle utenfor virkeområdet må det ikke foreligge noen tilrettelegging fra havn eller kommune i form av for eksempel flytebrygge, fortøyningsanordninger eller lignende.
Dette kan typisk være et strandhugg, noe som er vanlig eksempelvis på Svalbard.
Forutsetningen er at det er begrenset eller ingen nærliggende infrastruktur og at det er ikke mulig å legge til ved ISPS-godkjent havneanlegg i nærheten.»
Seadream-sjefen svarer dette
-Hvilke vurderingen ligger bak valgene av de ulike havnene som ble besøkt i Norge, eier av Seadream, Atle Brynestad?
Seadream-rederiet tilbyr seilaser med to identiske skip. I sommer var de på besøk i Norge. Foto: Odd Roar Lange
-Vi ønsket å vise frem så mye vi kunne av Norges fantastiske natur sett fra sjøen. Vakre fjorder, fjell, øyer og små steder hvor man vanligvis ikke reiser. Selv har jeg vært på alle stedene tidligere, så vi var sikre på at det ble en god opplevelse for våre gjester.
-Hvilke tanker ligger bak bruk av strandhogg fremfor ordinært havneanløp?
-Det var kun for 2-3 havner. Ikke noe vi ønsket, men alle havner trenger en ISPS-godkjennelse. Noen av havnene er små i forhold til disse kravene. Våre gjester tok det sporty og det gikk fint gjennom sommeren. Vi har blitt veldig godt mottatt i alle norske havner gjennom sommeren, sier Atle Brynestad til Thetravelinspector.no.
Ber myndighetene stanse strandhogg
Men det er ikke lederen for Ørsta Næringsforum, Odd Magne Vinjevoll enig i.
Han er slett ikke imponert over eller fornøyd med Seadreams håndtering og uønskede besøk.
- Vi har hatt kontinuerlig dialog med DÅS (Destinasjon Ålesund og Sunnmøre) om situasjonen, men det er vanskeleg å gripe inn i det som har vært gjort i sommer. Det har ikke vært noen komfortabel situasjon i sommer da en ser at dette er ukontrollerte besøk som vi ikke ønsker. Vi har vært i kontakt med både Sjøfartsdirektoratet og Kystverket om situasjonen, og de vil se på denne utnyttingen av lovverket, og trulig gi innspill på hvordan vi i fremtiden skal håndtere/rapportere dette, sier Vinjevoll - og fortsetter:.
-Vi har derfor bestemt å se framover og utarbeide en plan for Ørsta kommune om hvordan vi vil prøve å avgrense denne trafikken til et nivå som området tåler, og som vi igjen må forberede en viss infrastruktur for.
Vi vil gjennom samarbeid med en av dei store havnene i området, Stranda eller Ålesund, for høste erfaringer og kompetanse fra disse. Vi vil også involvere cruise-nettverket på Sunnmøre.
Men det viktigste på kort sikt er å opprette en dialog med kystverket for hvordan dette skal rapporteres og håndheves etter lovverket, sier Vinjevoll til Thetravelinspector.no
På egne premisser
-Kommunen må også få på plass et tydelig kontaktpunkt for henvendelser fra skip/turoperatører som vil besøke våre fjorder i kommunen. På denne måten vil en kunne formidle på førstelinje de begrensningene som er bestemt, men også selvsagt invitere gjestene inn på kommunens premisser. Vi vil da få mulighet til å styre dette mot ein god bærekraftig prosess inn til våre lokale verter/turistoperatører, avslutter Odd Magne Vinjevoll i Ørsta Næringsforum.