En sommer i svart/hvitt for norsk reiseliv
Og derfor får de akkurat som fortjent
Reiselivsledere bør bli husket for at de tok grep da det gjaldt som mest - ikke for rekorder.
Foto. Odd Roar Lange
(ODD ROAR LANGE): Norsk reiseliv generelt og cruisebransjen spesielt mangler beredskap og en plan for det som rammer dem for full tyngde: Kritisk journalistikk og mediekommentarer som setter bransjene i et negativt lys.
Jeg har varslet dette i flere år, og i fjor ble denne kommentaren, om turistene som flyktet fra eksos-røyken, mens cruisebransjen la skylden på journalistene lagt ut på Thetravelinspector.no.
«Neste år kommer det til å smelle», ble publisert i Bergens Tidende.
2019-sommeren ble akkurat som varslet, mens norsk reiseliv og sentrale og lokale aktører synes å være lammet av sjokk og vantro.
De så ikke kritikken komme så voldsomt og unisont. Men de får takke seg selv, og sine rådgivere, for akkurat dét.
For når det brygger opp tordenskyer i horisonten så er det litt underlig å være overrasket over at stormen og regnskyllet treffer med full tyngde kort tid senere.
Noen få aktører prøver å slå fra seg når de dag etter dag våkner til nye avisoppslag og kritiske kommentarer.
Det synes å være like effektivt som å prøve å stoppe nordavinden med hendene.
Et par hjelpeløse og greinalause debattinnlegg fra lokalpolitikere på stemmejakt har heller ikke gjort saken noe bedre. Tvert i mot, det gjør vondt verre.
De får som fortjent
Men norsk reiseliv får egentlig bare som forventet - og fortjent. Fordi de ikke har tatt innover seg at dette kom til å skje. De har ikke fulgt med i timen. Og de har ikke knyttet til seg ekspertise og kontakter som kunne hjelpe dem.
Mens norske redigerte medier publiserer reportasje etter reportasje med kritiske vinklinger er reiselivssjefene og markedssjefene på ferie. De er ikke til stede der debatten er og når den pågår .
Og dette fraværet gjør slagsiden enda tydeligere. Vi har fått en reiselivssommer med en svart/hvitt-debatt.
Det er alvorlig.
Fordi et av norsk reiselivs store utfordringer er rekruttering av norsk arbeidskraft. Utdanningsinstitusjonene skal sammen med reiselivsaktører sørge for at Reiselivs-Norge klarer å levere det topp-produktet som de ønsker å selge de neste årene.
Men når ungdom - i den grad de leser aviser og ser nyheter - møter tallrike artikler og nedsnakking av reiseliv og turisme så kan skaden bli vanskelig å reparere - og rekrutteringen enda tyngre enn den er i dag.
Dette svært alvorlig for norsk reiseliv, regionene og lokalmiljøene.
Det kan synes som om norske reiselivsaktører trodde at turistkritikk kun skulle handle om steder som Machu Picchu, turistboom på Island og May Bay i Thailand.
Det er lavt skydekke over deler av Reiselivs-Norge. Hvem tar tak og får nyansert debatten?
Foto: Odd Roar Lange
Vi reiser i flokk
Verdens turisme øker. Vi reiser mer enn før, vi reiser ofte over større strekninger, og vi reiser gjerne til de samme storbyene som mange andre reiser til, skriver The Guardian.
Og turister reiser heldigvis også til Norge. I stort antall, i en relativt korte sesong, og er svært vanskelig å styre - fordi den lokale viljen til styring er liten.
Lokalaktører mener at de ikke kan utsettes for strengere besøks- og utslippsgrenser enn resten av landet?
Selvsagt kan de dét.
For det er slik nasjonalparkene i Norge har vært forvaltet siden den første etableringen i 1962.
Og det er slik vi må ta umiddelbare grep for å hindre at overturismeproblemene vokser samtidig som de fleste steder i Norge «sliter» med underturisme.
Vi ser nyord som cruiseskam, turistskam, flyskam prege en polarisert reiselivsdebatt og - journalistikk.
Mens norske reiselivsaktører sitter i strandstolen i «syden» og drømmer seg tilbake til den gangen norske aviser og medier kun publiserte postkortreportasjer fra Norge.
Til det er bare å si: Glem det.
Og: når norsk reiseliv konsentrerer seg om stort sett å invitere utenlandske journalister og influensere på besøk for å vise frem det de har, mens de nærmest totalt ignorerer norske journalister og medier, så blir resultatet det de ser akkurat nå.
Reiselivet arrangerer presseturer for utenlandske journalister, men »glemte» å fortelle nasjonale medier om hvor vakkert det er her. Spesielt om de mange stedene som sliter med underturisme. Foto: Odd Roar Lange
Hva skjedde med medieplaner?
Reiselivs-Norge mangler en plan for hvordan de skal gi farger til en svart/hvit mediedebatt om sin egen næring.
Enda den er enkel å lage og svært enkel å sette ut i livet.
Reiselivsledere som vil det beste for sitt område og som vil ha et bærekraftig reiseliv bør strengt tatt vurdere å avbryte ferien og starte arbeidet umiddelbart.
De må sette krisestab og sørge for at de gode tankene om «ikke flere, men de riktige turistene» omsettes i handling. De har bare sett begynnelsen på kritisk reiselivsjournalistikk.
Derfor må få både redigerte og sosiale medier til også å fortelle de gode reiselivshistoriene som kan fortelles fra Norge akkurat nå.
Det kan illustreres med Region Fjord-Norge, som med reiselivsfylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal er i gang med sitt scenarioprosjekt 2030.
For ordens skyld, tallet 2030 dreier seg om årstall.
Men utviklingen går så fort at det burde vært endret til kl 20.30.
Ellers kan det bli 11 svært ubehagelige år for reiselivsaktørene i tiden som kommer.
Og, om noen ennå ikke har forstått alvoret: Det haster - og det gjelder hele Reiselivs-Norge!