Advarer mot dødelig virus i europeiske ferieland

Helsemyndigheter slår alarm. Dette bør du vite 

(ODD ROAR LANGE): Det europeiske smittevernsenteret (ECDC) om rekordhøye tall for vestnilfeber i mange europeiske land i år. Vestnilviruset tar stadig flere menneskeliv i flere europeiske ferieland.  Bare den siste uken har en rekke personer i Italia, Serbia og Hellas dødd av feberen, som er utløst av myggstikk.

Disse landene er utsatt

Nye tall fra slutten av august viser at Serbia er det verst rammede landet. Tallet på omkomne er oppe i 21. Det er bekreftet 213 tilfeller av vestnilfeber, de fleste i Beogradområdet, melder NTB.
Flest tilfeller er rapportert fra Russland, Israel og Hellas, men tilfeller er også meldt fra Italia, Spania, Portugal, Tsjekkia, Østerrike, Ungarn, Romania, Albania, Makedonia, Kroatia, Bosnia Hercegovina, Serbia, Montenegro, Ukraina og Tyrkia, skriver Folkehelseinstituttet.
Hellas er det nest verst rammede landet, med fem døde den siste uken. Totalen er her oppe i 16. Over 130 er registrert som febersyke. I Hellas er sykdommen konsentrert i disse tre områdene: Peloponneshalvøya, området rundt hovedstaden Aten og området rundt Thessaloniki i nord.

Disse er i faresonen

ECDC utstedt tidligere i august en advarsel om uvanlig mange tilfeller av sykdommen.  I årene 2014 til 2017 ble det rapportert bare mellom 5 og 45 tilfeller i Europa. Og sesongen for vestnilviruset er vanligvis i perioden juni til november.
Infeksjonen er vanligvis mild og ufarlig.
Det er beregnet at cirka 75 prosent av de som smittes, ikke utvikler tegn til sykdom. Cirka 25 prosent får influensalignende plager i noen dager.
Hos mindre enn 1 prosent fører smitten til alvorlig infeksjon i hjernen - hjernebetennelse eller hjernehinnebetennelse. Symptomene er da kraftig hodepine, kvalme, oppkast, rykninger og kramper, nakkestivhet og bevisstløshet. Eldre, eller personer med svekket immunitet på grunn av annen sykdom, har størst risiko for å utvikle denne alvorlige formen, i følge Norsk Helseinformatikk.

Slik spres sykdommen

Vestnilviruset formerer seg først og fremst i ville fugler. Mygg som stikker smittede fugler, kan overføre viruset videre til mennesker. Mennesker blir ikke smittet direkte fra fugler eller andre dyr, det er heller ingen smitteoverføring mellom mennesker. 
Dersom du oppholder deg i områder hvor det finnes vestnilvirus, er det viktigste du kan gjøre å beskytte deg mot myggstikk.

Mørke klær

De myggartene som overfører viruset, er mest aktive i skumringstimene og ved soloppgang, men de er også aktive om natten. Ved utendørsopphold etter solnedgang anbefales det derfor at huden tildekkes med sokker, langbukser og langermete plagg. Klærne bør ikke være hvite eller ha kraftige farger, ettersom myggen tiltrekkes av dette.
I tillegg anbefales bruk av myggmidler som inneholder dietyltoluamid (DEET) eller tilsvarende på huden. Best beskyttet er man ved å oppholde seg innendørs etter solnedgang og med samtidig bruk av myggnett rundt sengen og myggnetting i dører og vinduer.

Ifølge Folkehelseinstituttet har det aldri vært rapportert om tilfeller av vestnilfeber hos personer i Norge.