Store kutt i reiselivssatsingen
Statsbudsjett er ikke hyggelig lesning for norsk reiseliv.
(ODD ROAR LANGE): «Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 er hyggelig lesing for Innovasjon Norges reiselivsdirektør og hennes stab», skriver Innovasjon Norge på sin hjemmeside.
Gleden og begeistringen er underlig, siden beløpet som er foreslått i statsbudsjettet for 2019 for andre året på rad er en reell reduksjon i budsjettet.
Bevillingen til profilering av Norge som reisemål på 231,5 millioner er den samme som i 2017 og 2018, og dermed en reell nedgang.
Liten grunn til glede
«I dag er vi glade for at regjeringen ikke gir oss mindre å rutte med neste år», sier reiselivsdirektør Bente Bratland Holm i sin kommentar til statsbudsjettet.
Det er overraskende defensivt. Reiselivet som står foran større og viktigere oppgaver enn noen gang, spesielt knyttet til bærekraft og overturisme, og trenger mer penger, ikke mindre.
Regjeringens reiselivssatsing bør høynes betydelig i 2019 og 2018 burde vært sett på som et «budsjettmessig mellomår». Nå fortsetter de i stedet nedgangen i reiselivssatsingen i Norge.
«Det står svart på hvitt i forslaget til neste års statsbudsjett at regjeringen i reiselivsoppdraget til Innovasjon Norge vil understreke at vi skal arbeide for økt aktivitet i norsk reiseliv også utenom høysesong. Den jobben har vi rigget oss for allerede – og det er veldig positivt at regjeringen nå er med på å heie oss fram», sier reiselivsdirektør Bente Bratland Holm i Innovasjon Norge i innlegget.
Jakten på fremtiden
Fine ord, selv når de står svart på hvitt, hjelper lite når Reiselivs-Norge skal inn i en ny tidsalder,. Der resultatet av bærekraft på lang sikt kommer til å være viktigere enn svarte bunnlinjetall på kort sikt. For bærekraftig reiseliv, med lavest mulig miljøskade, økonomisk lønnsomhet og til glede for lokalbefolkningen vil være Norges fremste fortrinn i jakten på fremtidens reiseliv.
Norske reiseliv er rigget for økt aktivitet utenfor høysesongen, mener Innovasjon Norge. Det er mulig at det ser slik ut fra IN-lokalene i Akersgata. Bildet er ganske annerledes utover i landet. Og minst like bekymringsverdig er det at Reiselivs-Norge ikke er forberedt på den stadig økende mediekritikken som rettes mot overturisme og forurensing.
At Stranda havnevesens direktør, Rita Berstad Maraak (som forvalter cruisetrafikken til verdensarvstedet Geiranger) i et brev til Stortinget skriver: «Vi meiner at turismen i området er berekraftig slik den er i dag» blir midt sagt mottatt med stor undring og er dessverre ikke unikt.
Mediekritikken hittil er en vag forsmak på hva vi har i vente. Og dersom man ikke er godt forberedt i 2019 kommer det til å bli smertefullt.
Kutt over hele linja
Smertefullt er også budsjettforslaget for dem som skal søke om offentlig støtte til nye reiselivsprosjekt.
For når Innovasjon Norge er fornøyd så bør det være «sjokk og vantro» som preger stemningen i det som omtales som virkemiddelapparatet.
Distriktsutviklingsmidler, som kan bidra med støtte til å utvikle bærekraftige reiselivsprodukt, til å etablere gode reiselivsprosjekt og til markedsføring, skal barberes med hard hånd.
Beløpet ble fra 2017 til 2018 redusert med rundt 60 prosent. En enorm nedgang.
Og reduksjonen fortsetter med uforminsket styrke, dersom Regjeringen får det som de vil. Reduksjonen er foreslått til hele 264,8 millioner kroner. En nedgang fra 947,4 millioner kroner i 2018 til 682,7 millioner kroner neste år.
Størst er nedgangen for Nordland som må tåle minus 29,9 millioner, Trøndelag mister 27,1 millioner og Hordaland mister 21,5 millioner.
Du ser fylkesoversikten her.
Med tanke på at reiselivet gir 4,3 milliarder i skatteinntekter til landets kommuner. Og at skatteinntektene fra reiseliv er større enn fra hele prosessindustrien, og nær tre ganger så høye som skatten fra sjømatnæringen, så er det lett å forstå at satsingen på et bærekraftig reiseliv må økes, ikke reduseres. Og derfor er det viktig at Innovasjon Norge ikke er fornøyd med rikets tilstand, men står sammen med distriktsreiselivet i økt satsing.
Forslaget til neste års statsbudsjett er ikke hyggelig lesning for norsk reiseliv.
Så mye tjener norske kommuner på reiselivet
(ODD ROAR LANGE): Reiselivet gir 4,3 milliarder i skatteinntekter til landets kommuner. Skatteinntektene fra reiseliv er større enn fra hele prosessindustrien, og nær tre ganger så høye som skatten fra sjømatnæringen. Det viser rapporten " Reiselivsnæringens verdi " som er utarbeidet av Menon Economics på vegne av NHO Reiseliv lanseres i dag.