Slike bilder er ikke noe problem - og slett ikke for friluftslivet
I stedet burde mange både bukke og takke
(ODD ROAR LANGE): Eventyrjenta og friluftsblogger Tonje Helene Blomseth mener kropp og sex i økende grad fronter friluftslivet.
Friluftslivsentusiasten har, i følge NRK Finnmark, sett seg lei av utviklingen, og mener det skaper et press. Hun tror det kan gjøre at dørstokkmila for mange blir ekstra lang. Derfor tar hun et kraftig oppgjør med friluftsbransjen. Hun smører med bred pensel, og jeg mener at hun bommer på en del av kritikken. Og at utviklingen i stedet har åpnet fjellet og friluftslivet for mange flere - heldigvis.
Utseendepresset i fjellet
Tonje Helene Blomseth er en meget kompetent friluftslivutøver. Hun har gjennomført turer og bragder som jeg skal være den første til å ta av meg hatten og beundre.
Og hun gjør en utmerket jobb med å formidle turopplevelser. Jeg håper hun fortsetter med det.
På bloggen sin tar hun et kraftig oppgjør med det hun mener er et økende utseendepress på tur. Hun mener friluftslivet er i ferd med å bli falskt.
Her mener jeg at hun bommer i kritikken.
– Dette handler ikke om at folk ikke skal få være seg selv eller bruke sminke, men jeg ser en trend hvor friluftslivet blir mer og mer fjollete og oppdollet, sier hun til NRK.
Mye var bedre før. Men ikke her. Snarere har et moderne friluftslivet tatt inn over seg at vi er veldig forskjellige - ikke minst at vi er to kjønn (jeg tror de ble overrasket).
Og man trenger ikke være villmarking for å bruke marka. Og det går helt fint an å bruke den selv om man liker å pynte seg litt når man skal på tur. Både for menn og kvinner. Sikkert upraktisk på ukelange turer. Men det er ikke det de fleste lekker ut på.
Og dagens utvalg av klær og utstyr er et resultat av kritikken mot friluftslivbransjen rundt 2000-tallet.
Frem til da var kvinner prisgitt å gå i klær som var designet for menn. Anorakker hang som fjelltelt på kroppen og bukser måtte festes med både seler og belte. Frem til nå måtte kvinner være fornøyd med dette. Ryggsekker var jevnt over for lange i ryggen for kvinner, og skulderremmene var definitivt ikke designet for kvinner med pupper.
Ull-BH kunne du bare drømme om, og alt turutstyr som var merket med unisex kunne egentlig merkes med designet-for-menn, men må brukes av kvinner.
Så fikk de altså kritikk som sved, og de gjorde store endringer. Det var på høy tid.
Hva skjedde, egentlig
DNTs aprilspøk ble den nye trenden Naking.
Foto: Helene Svendsen/Turistforeningen.
Jeg har fulgt norsk friluftsliv tett siden starten av 1990-tallet, og dekket alt fra enkle utflukter med Barnas Turlag til ekspedisjoner til nord- og sydpolen, samt klatreekspedisjoner i både Norge og Nepal, for å nevne litt.
Aller tettest har jeg fulgt utviklingen til Den Norske Turistforening. Som på første halvdel av nittitallet fornektet både Gore tex, skiseiling, mountainbikes og snowboard.
Slitte fjellanorakker og ryggsekker med kraftig bæremeis var gangbar valuta for den som ville ha høyt status i fjellet.
Dersom du i tillegg foretrakk en slitt 9 cm skumgummimadrass i sovesal fremfor en wonderland i dobbeltrom, så kunne du anse deg selv som en femstjerners villmarking.
«DNT Ung starter nudist-turer fra hytte til hytte», skrev Turistforeningen å sin hjemmeside 1. april 2012. Det var naturligvis en spøk.
Men reisenettsatsingen kortreist.no kastet seg på, etablerte begrepet naking og utfordret nordmenn til å sende inn nakingbilder av seg selv. Reaksjonen var overveldende, tusenvis av bilder ble tatt og sendt inn - de fleste av kvinner selv - og endte med at naking ble kjent nasjonalt og internasjonalt.
Fenomenet lever i beste velgående og nakingbilder legges stadig ut på instagram. Ikke bare av de flotte og velskapte, men av kropper i alle aldre og fasonger.
Et nytt bilde på at friluftslivet er i endring.
“Du trenger ikke være 55 år, skallet og uten sminke for å legge ut bilde av deg på fjellet. Det går fint an å være 20, ha tights og sminke også.”
Men Turistforeningen skjønte, i alle fall etter hvert, at organisasjonen bokstavelig talt ville dø ut dersom den ikke endret seg i takt med tiden. Og endingen kom fort. Og det var lurt.
Dersom jeg tar noen sjumilssteg fremover i tid så er det med stor glede å begeistring jeg kan fastslå at utviklingen har gått i riktig retning. Friluftslivet er modernisert, og et er ikke bare for eliten og for massene. Det er for Hvermansen. Fordi friluftslivsorganisasjoner og friluftsbransjen, sammen med det offentlige, har gjort friluftslivet tilgjengelig.
Derfor har DNT-medlemstallet gått i taket. Blant annet takket være at de åpnet opp for «det mest utenkelige», som turer i fjæra. Det var jo fjellet som var det eneste riktige …
En viktig debatt
– Jeg får lyst til å melde meg helt ut, sier Blomseth til NRK Finnmark.
Det vil være dumt, for hun er et forbilde og en viktig stemme i debatten.
Og det er kanskje i seneste laget etter at hun selv har bygget opp sin profil ved hjelp av blant annet nakingbilder, bh-bilder og kroppsbilder, senest denne sommeren.
Jeg understreker blant annet, siden den er mest av andre ting.
Men hun har selv brukt virkemidlene hun kritiserer og ved hjelp av disse blitt et attraktivt sponsorobjekt.
Hun er eventyrer, foredragsholder, forfatter, filmskaper, fotograf, tv-profil, influencer, merkevareambassadør og driver av nettbutikk, og sponsorene ønsker å bidra til at Tonje Helene Blomseth kan få utøve det hun er veldig god til, friluftsliv. Samtidig som de også bruker henne til å selger mer av sponsorenes produktener.
Jeg respekterer samtidig Tonje Helene Blomseths rett til å forandre standpunkt, til å kritisere bransjen hun sponses av og til å ha sterke meninger.
Og det kan ikke være slik at selv om man har toppløsbilder på instagramprofilen så er man avskåret muligheten til å kritisere naking. Tvert i mot. Kanskje vet man enda bedre hvor skoene trykker.
“Det er mulig å kritiserer de virkemidlene du selv bruker for å lykkes. Men kritikken blir litt hul.”
Hva handler det egentlig om?
Det er mulig at enkelte markabrukere irriterer seg over at andre turgåere drar opp til en fjelltopp med ett eneste mål: å få tatt bilde av seg selv, som de senere kan dele på sosiale medier.
Men hva er problemet? At motivet med fjellturen ikke var edelt nok i seg selv? Eller at turen ikke var lang nok i kilometer eller i tid?
Slik tenkte de gamle DNT-erne, også.
Friluftslivet er i endring. Det har skjedd ganske mye siden rike og velstående medlemmer av nikkersadelen startet det første friluftslivet for over 160 år siden. Det er blitt allemannseie.
Noe er blitt veldig tilrettelagt og krever moderne utstyr, andre deler er like lite tilrettelagt som i gamle dager - og krever ikke mer enn det du står og går i.
Jeg bruker i perioder norske fjell og norsk natur ganske mye. Jeg gleder meg stort over det store mangfoldet.
Og jeg tror det er blitt slik fordi reklamen ikke bare handler om svette kvinner og menn som lukter bål, om polfarere som fryser av seg nesetippen, og spreke damer som krysser Alaska eller klatrer i verdens høyeste fjell, eller om friluftsfolk som har sovet to uker i telt uten muligheter til en dusj.
Derfor kommer alle typer mennesker ut på tur. Det er flott.
Og jeg heier på dem som «kommer-som-de-er». Jeg heier på dem som kommer i tights og rosa topp. Jeg gir tommel opp til de som har arvet eller kjøpt turutstyret på loppis - med eller uten eyeliner.
Og jeg heier på dem som har lyst til å gå på tur med sminke og tipp-topputstyr, selv om utstyret sannsynligvis er beregnet på langt tøffere turer enn det de blir utsatt for.
Det viktigste er at mange kommer seg ut på tur. Det er bra for folkehelsa, og det er bra for humøret. I alle fall vanligvis.
Her er vi enige
Utsikt fra Skaugumåsen. Foto: Julie Bjanes/ @juliebjanes
Jeg er naturligvis enig med Tonje Helene Blomseth i at kroppspress og sexpress er blitt et stort samfunnsproblem.
Og jeg er er ikke uenig med mange som kritiserer kvaliteten på bilder som deles på sosiale medier bilder samt at bildefokuset kan bli ensformig.
Men jeg forsvarer kvinnenes rett til både å ta dem og publisere dem.
Friluftslivbransjen kan godt gå i seg selv når det gjelder hvor og hvordan de tar sine reklamebilder. Men jeg tror de fleste klarer å skille mellom studiobilder og bybilder i forhold til hvordan man ser ut når man bruker antrekket ute i skog og mark.
Og at det fører til at folk ikke kommer seg ut på tur er det heldigvis lite som tyder på.
Og i en tid der reiselivet famler når det gjelder å endre fokus til bærekraftige og inntektsbringende aktiviteter, så er deling av bilder av folk på tur en oppside som bør gripes.
Den bør brukes med fornuft og klokskap. Så vil det helst gå bra.