En hyllest til deg som jobber i flykabinen
Tusen takk for at du er den du er
(Odd Roar Lange): Det er mange som flyr mer enn meg. Men det er enda flere så flyr veldig mye mindre. Siden jeg flyr en god del, og med mange ulike flyselskaper som har mange ulike måter å behandle sine ansatte på, så er det greit at du vet: denne hyllesten til dere alle.
Tusen takk for at du er den du er.
Du gjør en fenomenal jobb. Og med ett mål: gjøre reisen trygg og positiv for meg og de andre passasjerene på flyet.
For meg er dere ukjente venner som jeg kanskje møter bare denne ene gangen.
Drømmer og mareritt
En reise er noe som tar frem de beste og det verste i oss mennesker. Det beste er smilet, gledet og forventingene. Det er håpet, drømmen og gode opplevelser.
Det verste (jeg har trolig ikke opplevd de verste ennå) er egoistene, bedreviterne. De altfor kravstore som har betalt kun 499 for reisen, men som oppfører seg om de burde få en opplevelse fra «first class». De som kun er opptatt av seg selv ved ombordstigning og avstigningen.
De som aldri gir en småbarnsmor en hjelpende hånd, men heller sender henne et surt blikk fordi hun har et barn, en ekstra bag med stellesaker og to boardingpass - som alt skal få plass i to hender.
Jeg tror ikke at det egentlig handler om uvilje fra passasjerene.
Men kanskje har de hatt en skikkelig dårlig dag, ekteskapet er kanskje på hell eller nettopp avsluttet, eller det ble litt mye kostbar alkohol på flyplassen (eller som ulovlig prøvespakte på taxfreevarene), eller de har angst for å fly eller opplever stress på grunn av andre årsaker jeg ikke kjenner til.
I vinden
Allikevel står du der, i en trekkfull flydøråpning og smiler, ønsker velkommen og svarer på de underligste spørsmål.
Du viser, når det er behov, veien til setet, og hjelper til med stabling av ofte alt for mye håndbagasje. Du teller passasjerer, sikrer dører og nødutganger, gjennomfører sikkerhetsdemonstrasjonen med entusiasme og smil enda det sikkert er 1049. gangen den gjennomføres - bare dette siste året.
Du serverer kaffe, som sant nok ikke er noe barista-nivå , men som er deilig startgass om morgenen. Du skyver, dytter og drar handlevogner/serveringsvogner og etterpå samler du inn søppel og rot etter oss. Toalettene er i orden og shinet selv etter mange besøk, der ikke alle (menn) er like flinke til å sikte.
Trøstende ord
Du trøster når noen er redd, du roer ned irriterte passasjerer som frykter at de kommer til å miste sitt neste fly ut i verden - eller kanskje det er hjem til noen som venter?
Noen passasjerer lukter svette og gammel fyll, andre av tung parfyme og østrogen. Noen lukter trøbbel. Andre har et gråtende barn som ikke vil sove. Mange sitter på det litt inneklemte midtsetet.
Vi er alle på reise – ut eller hjem.
Vi er så forskjellige. Men dere behandler oss alle likt. Eller det vil si, med den individuelle service og omtanken som vi knapt nok har fortjent når billettene blir billigere for oss og arbeidsforholdene til kabinpersonalet stadig dårligere for deg.
Trange kjøkkenkroker og midtganger, støyende omgivelser og risting er arbeidsplassen og hverdagen. Og flk som går i veien for deg hele tiden. Her skal du spise, slappe av (i den grad det er mulig) og forberede neste økt.
En jobb helt uten privatliv og med lønn kun når dørene og er lukket og flyet er klart for avgang. Det er ikke mange av oss som hadde klart dette.
Jeg er glad for at nettopp du gjør det. For du gjør hverdagen min litt bedre. Hver eneste gang.
Når flyet er forsinket er det ikke din skyld. Men du må ta i mot klagene.
Når passasjerer kommer fra et annet kansellert fly, så er det heller ikke din skyld. Men klagen - de kommer til deg.
Du takker for at vi flyr med dere. Nå er det min tur til å si takk.
En kjærlighetserklæring
Dersom du synes dette høres ut som en kjærlighetserklæring til kabinpersonalet så er det nettopp det.
Jeg er skikkelig glad for at du er der når jeg trenger deg for å komme meg av gårde.
Jeg prøver å ikke være til bry. For jeg vil at din dag skal bli like bra som min. Jeg tviler litt på at den er akkurat dét. Men jeg prøver.
For jeg er gjesten. Du er verten. Og for vertskapet er det alltid mye arbeid for at gjesten skal ha det bra.
Når jeg forlater et fly så sier jeg alltid: takk for turen.
Det er det absolutt minste jeg kan gjøre. Det er egentlig alt for lite.
Det var bare det jeg vil fortelle. Tusen takk for at du er den du er.
Om The Travel Inspector:
Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.
Odd Roar er også fast bidragsyter med reisereportasjer og nyttige reisetips på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet/Aller Media.
(Denne kommentaren ble publisert første gang på Thetravelinspector i 2017. Den var aktuell den gangen, og er om mulig enda mer aktuell i dag)