Det er mange ganger lurt å skifte navn. Men ikke alltid.

Utsikten fra rommet er kanskje det beste med rommet. Frokostsalen er bak de smårutete vinduene. Foto: Odd Roar Lange

Phillipshaugen Lodge, toppturfolkets hemmelige perle. I hjertet av Sunndalsfjella, midt mellom Romsdalen, Innerdalen, Atlanterhavsveien og Dovrefjell.

Slik markedsfører den tidligere leirskolen på Nordmøre seg til dagens publikum og gjester. Stedet som ble bygget i 1899 av en engelsk lord var i sin tid både overdådig og imponerende. Det var den gang.
Etterhvert ble stedet kjøpt av Norges Automobilforbund, før Det Norske Misjonsselskap kjøpte stedet på 60-tallet.

Det var her Kjell Magne Bondevik møtte Gud, skriver Visit Møre og Romsdal på sin nettside.
Det ble ikke noen himmelsk opplevelse av den grunn.
Nå har lokale investorer og engasjerte mennesker kjøpte og revitaliserte stedet for å gjenskape opprinnelsen: Gjøre det til en lodge. Og i følge seg selv - til en perle.

Se bilder fra stedet her.

Løftene som ikke innfris

Men - Phillipshaugen Lodge innfrir ikke forventningene til en lodge. Det står såvisst ikke på omgivelsene og turmulighetene. Men det glipper.

La meg ta det positive først:
Bestillingen og reservasjonen på Phillipshaugen gikk kjapt og smertefritt. Og det er enkelt å finne frem, taket være god skilting (sommerstid).
Ved ankomst på stedet gikk også innsjekkingen greit, selv om det hadde vært fint med mer informasjon om stedet og tilbudet der burde vært mer tilgjengelig.
Nå skal det anføres at de ansatte var tilgjengelig hele tiden, så det er bare å spørre.
Og: vertskapet er både hyggelige og imøtekomne. Så du føler deg absolutt velkommen til stedet.
Men, så mister altså lodgen taket.
Rommet (med toalett og bad på gangen) har så tynne vegger at det ligger obligatoriske ørepropper på nattbordet for at du i det hele tatt skal kunne få ro.
Og da mannen på naborommet snakket med kona (?) på telefon hørte jeg både han og henne krystallklart gjennom veggen. Og jeg har ikke god hørsel.

Peisestuen

På kveldstid kan du gjerne kjøpe noe å drikke og sette deg i peisestuen. Men mersalg, som kunne gitt stedet økt inntekt, kommer ikke av seg selv. Det ble en jakt på noen som kunne servere en øl til. Stuene er store og blir fort upersonlig når det er få gjester. Her venter en innredningsoppgave på eierne.
Frokosten er også av det enkle slaget, servert i nabohuset. Den er for enkel til en lodge å være, og det er under det jeg hadde forventet selv om brødet var ferskt og i alle fall en del av pålegget synes å være kortreist mat. Bra.

Når du gjør et leirsted om til lodge har du egentlig sagt mye om ambisjonene. Jeg håper at de lykkes, men foreløpig vil jeg ikke anbefale Phillipshaugen Logde som overnattingssted. Med mindre du synes det er bra nok med en leirskole fra 60-tallet.

Phillipshaugen Lodge
Øksendalsveien 420
6610 Øksendal

Nettside: www.phillipshaugen.com