Nordmenn har alt - men mangler allikevel det viktigste
En naken finne eller en såret nordmann. Hva er verst? Saatana perkele.
Nordmenn har jobben hardt og har hatt ganske mye flaks. Derfor er vi blant verdens rikeste land, og vi er i toppen på lykkelig-barometer. Vi reiser mye og vi treffer folk fra andre himmelstrøk og vi lærer hvordan andre er, hvordan de har det og hvordan de oppfører seg. Nordmenn er gode på å analysere andre. Særlig andre reisende: Vi er gode på å sette andre i båser - og smykke dem med karaktertrekk.
Slik er de andre
Russere - er brautende og tror de kan gjøre alt fordi de har mye penger (og det er akkurat det de kan)
Svensker - er egentlig gjerrige, men de er rause på smil og god service når de jobber i norsk servicebransje.
Dansker - er blide og rause, ler mye, drikker snaps og øl før lunsj (som heter frokost), og er hyggelige mot alle nordmenn.
Finner - drikker mye sprit, tar sauna og isbader nakne i felles badstu.
Tyskere - er litt som russere, men uten de samme pengene. Snakker høyt og tar mye plass.
Engelskmenn - soler seg alt for mye slik at de går rundt som lyserøde griser på to bein. Drikker mye og fester hardt i syden.
Franskmenn - drikker mye rødvin, er kunstinteresserte og kan ikke engelsk.
Slik ser de ut - gjennom våre briller. Og det får de rett og slett finne seg i. Og det gjør de.
Hva er det med oss?
Men, hva med landet som har alt: penger, fin natur, hurtigrute og lang kystlinje. Vi som er best på ski - men dårligst på selvironi og selvinnsikt? Hva med oss? Hvordan ser vi ut - fra utsiden?
Nordmenn elsker å se på seg selv som verdens snilleste, skrev den finske forskeren og feministen Sanna Sarromaa i Aftenposten i januar. Det gikk bra. For det hørtes ut som skryt.
Deretter skrev om om det norske harryparadiset Gran Canaria. Da smalt det i de norske charterveggene. Istedet for å lese innlegget med glede og humor ble både Charter-Hilde og Charter-Svein sure over harrystempelet. De to som som har gitt harry-charter et ansikt ble sure. Bevaremegvel.
Jeg, for min del, ville heller blitt kalt Harry-Odd enn Charter-Odd, om jeg fikk velge...
Hører du hylekor
Deretter kastet de seg inn i hylekoret etter tur. Først Gran Canaria-forfatter Øystein Eide, som mente Sarromaa kun måtte ha bodd på hotell (hvilket også var helt riktig).
Så kom Kjetil Rolness på banen - (han som leier å kle seg ut og synger i Penthouse Playboys, hvis det hjelper på hukommelsen). Han mente Sanna var slangen i Harryparadiset og at hun hadde for høyt selvbilde.
Bloggeren Erik Valebrokk mente Sanna Sarromaas innlegg var en studie i elitisme og fornærmelse.
I mens frydet Sverige seg over den finsk-norske vinterkrigen anno 2016.
Ett storbråk har brutit ut i norsk media efter en debattartikel av den finska författaren Sanna Sarromaa i Verdens Gang, skrev Aftonbladet
Kulturelle nordmenn er vel ikke harry?
I tur og orden kom forulempede facebookbrukere på nett og kritiserte Sanna Sarromaa for ikke å ha fått med seg at nordmenn både går på fjellturer, kunstutstillinger, konserter og andre kulturarrangementer på Gran Canaria.
Vel, jeg tror Sarromaa vet akkurat det. Men denne gangen var det al-inclusive-harryfolket ved bassengkanten hun omtalte, med glimt, humor og noen hvasse observasjoner.
Nordmenn liker ikke sånn. Hadde hun skrevet om rosa engelskmenn, fulle finner eller snobbete franskmenn så hadde det vært noe. det kunne vi tålt - og sikkert ledd av også. Men oss, gode nordmenn, som har reist så mye, som er så belest og lærd, som vet hvordan man skal oppføre seg ute i verden. Oss kødder du ikke med, Sanna.
Vi har da vitterlig 50 års stolt (?) chartertradisjon å ta vare på. Vi er ikke harry. Ikke når vi er i Halden og ikke når vi er på Gran Canaria. Og ikke ligner vi på et danseband heller.
Til topps i sutre-VM
Men vi ligner på verdens mest sutrete folkeslag. Det vi si, vi likner ikke. Vi er det. For med all rikdom har det kommet et selvsikkert drag over kongerikets kvinner og menn. Og selv om vi er reisevante til all verdens chartermål så er det fortsatt et stykke igjen til vi klarer å se på oss selv med andres briller. Du kan se det i sosiale medier hver dag. Vi blir støtt, fornærmet, tråkket på og forulempet.
Og da skal selvsagt de(n) andre be om unnskylding. Eller: legge seg flat, som det heter nå til dags.
Fra utsiden er denne sutringen akkurat like umusikalsk som når en milliardærarving denne uka gikk ut i Dagbladet og beklaget seg over hvor vondt det er å være rik...
Dette må du vite om passet ditt for 2020