Er du villig til å betale denne prisen for en reise?

Å reise er å dra ut, oppleve noe og å komme trygt tilbake. Men, tør du å ofre noe?

Dersom du ikke vil utsette deg for noen farer, da bør du helst bli hjemme.

Nordmenn er blitt som amerikanerne. Vi vil ikke bevege oss uten sykkelhjelm, refleksvest, sikkerhetsbelte og full sikkerhet. Og hvis noe går galt så må vi finne ut hvem andre som har skylden, slik at vi kan få erstatning. Det er en trist utvikling.

Vi reiser mer enn før, til andre reisemål enn før og med større risiko enn før. Men fordi vi har en god reiseforsikring så tror mange at de er forsikret mot at uventende hendelser faktisk kan skje. Når noe uventet skjer på Bali så forventer vi at UD skal hente oss hjem.

Noe av det beste med å reise utenfor landets grenser er å se at det finnes andre gode måter å leve livet sitt på enn det vel regulerte norske. Og: det ser ut som om de har det ganske kjekt. De er simpelthen lykkelig selv om sikkerhetsnettet er noe skjørere enn vi er i ferd med å venne oss til i Norge.

Terrorfrykten

I de siste månedene har det skjedd dramatiske hendelser i Europa. Terroranslaget i Paris krevde et stort antall uskyldige menneskeliv. Også livet til folk som var på reise. Det samme har skjedd i Brussel og ulike steder i Tyrkia.

Jeg mener selvsagt ikke at dette er er verd prisen for å reise. Men, jeg mener at vi ikke må slutte å reise. Heller ikke til de store byene, som av åpenbare grunner, er mer utsatte terrormål enn de små stedene på landsbygda.

Men vi må reise med klokskap

For det er naturligvis klokt å velge reisemål med omhu. Og framfor alt lytte til offisielle reiseråd. Selv om reiserådene ikke er slik vi ønsker at de skal være. Vi har lyst til å reise akkurat som før, og da er det en ubehagelig påminnelse å få at "vårt" reisemål er trusselutsatt. Det kan være vanskelig og vondt å ta realitetene innover seg. Men hvem skal hjelpe deg hvis det skjer noe uventet? Antageligvis e samme myndighetene som rådet deg til å ikke dra akkurat dit. Men ofte kommer terroranslaget uventet og på steder vi trodde vi var trygge.

I begynnelsen reiste mennesket fordi det måtte. På jakt etter mat. Deretter reiste man fordi vi hadde utferdstrang og oppdagerlyst. Noen ofret livet på disse reisene i oppdagelsens tjeneste. Men vi sluttet ikke å reise, vi bare lærte av feilene vi gjorde og prøvde å gjøre det tryggere og smartere neste gang.

Dra videre

Jeg mener vi skal fortsette å reise. Vi skal ikke la terrorfrykten overta kontrollen i livet vårt.

Vi trenger å reise, vi trenger å oppleve, vi trenger å utfordre og vi trenger å lære. Ved å reise ser du med egne øyne at vi har det veldig bra i Norge. Og at det går an å gjøre ting på andre måter - og lykkes med det.

Og det er fortsatt slik at det er flere mennesker som omkommer på reise gjør det på grunn av noe de gjør i fylla enn de som mister livet på grunn av terrorhandlinger. Det er færre terrordrepte i Europa etter år 2000 enn på 70-tallet. Mens antall terrorangrep på verdensbasis er sjudoblet.