Hurtigruten til krig mot plast

Dette skal bort før sommeren

En million sugerør årlig er blant de enorme plastmengdene som forsvinner når Hurtigruten som første norske selskap kutter engangsplast allerede fra sommeren. Konsernsjef Daniel Skjeldam, sammen med hotellsjef Kristian Skar på MS Richard With i Kirkenes.

(ODD ROAR LANGE): Langs hele kysten pågår det nå innsamling av plast i fjæresteinene. I løpet av vinterhalvåret har store mengder plast drevet inn til land, og synliggjøre med stor tyngde hvilket gedigent miljøproblem vi har skaffet oss.
Som ett av de første selskap i Norge kutter Hurtigruten all unødvendig engangsplast. Allerede 2. juli skal alt fra sugerør og rørepinner til plastglass og plastposer være borte fra selskapets skip. Målet: Å bli verdens første plastfrie rederi, skriver urtigruten i en pressemelding.
- I det siste har det blitt snakket mye om plastforurensning. Og det har vært et voldsomt engasjement. I Hurtigruten har vi hatt fokus på plastproblemet gjennom mange år. Vi mener det er på tide med handling. Ved å kutte engangsplast allerede nå, håper vi å kunne vise andre at det faktisk er mulig å gjøre noe med problemet, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.

Budskapet fra Hurtigruten er krystallklart: All unødvendig engangsplast skal bort fra selskapet innen sommeren.
Det betyr at plastsugerør blir byttet med metall. Rørepinner forsvinner helt. Det samme gjør plastglass pakket i plast, plastbestikk, plastposer, plast-tannpirkere, plastforklær, engangspakker med smør – og alt annen engangsplast som selskapets 400 000 gjester og 2500 ansatte omgir seg med hver eneste dag.

Dette skal bort

Sugerør
Årlig forbruk: 960.000 stk'
Plastmengde: Ca. 2800 kg
Plastglass på lugarer
Årlig forbruk: 390.075 stk
Plastmengde: Ca. 5000 kg
Engangspakker smør
Årlig forbruk: 826.000 stk
Plastmengde: Ca. 826 kg
Plastposer
Årlig forbruk: 200.000.
Plastmengde: Ca. 4000 kg
Plastforklær
Årlig forbruk: Ukjent
Plastmengde: Ca. 4300 kg

- Kan ikke sitte og se på

- Årlig plukker våre gjester og ansatte flere tonn plast og søppel fra strender langs norskekysten og i sårbare områder. Vi ser med egne øyne hvor stort dette problemet er. Derfor kan vi ikke sitte stille og se på det som skjer. Som en stor aktør har vi et ansvar, sier Skjeldam.
Hurtigruten har de siste årene markert seg som et av verdens mest miljøbevisste rederier. Nå seiler de for alvor inn som en av de største aktørene inn i krigen mot plast – som har et dystert bakteppe:
Svimlende 15 tonn plast ender i havet hvert eneste minutt, døgnet rundt. Hvis utviklingen fortsetter, vil dette tallet dobles på drøye ti år. Det betyr at det innen 2050 vil være mer plast enn fisk i havet.

Les mer: Søppel fra havet ble til Lises kunstverk

Kutter både til sjøs og på land

- Plastforurensing er en av de største truslene mot verdenshavene. Vi i Hurtigruten opererer i noen av verdens mest sårbare og utsatte områder. Da har vi et ansvar for å gjøre alt vi kan for å bevare disse områdene for fremtidige generasjoner, sier Skjeldam.
Hurtigruten kutter engangsplasten både fra alle skipene i den legendariske Kystruten Bergen – Kirkenes og fra selskapets stadig flere ekspedisjonsskip som seiler fra pol til pol.
Plast-stoppen gjelder også for de tre hotellene, restaurantene og resten av virksomheten Hurtigruten driver på Svalbard, gjennom datterselskapet Hurtigruten Svalbard.

Stiller leverandør-krav

I tillegg til at engangsplast bannlyses internt i selskapet, tar Hurtigruten nå kontakt med alle sine leverandører og ber dem kutte plastmengden.
- Ingen kan vinne krigen mot plast alene. Vi trenger gode allierte. Derfor stiller vi nå enda strengere krav til våre leverandører. Det trengs om vi skal nå målet vårt: Å bli verdens første plastfrie rederi, sier Skjeldam.
At Hurtigruten erklærer krig mot plast, skjer bare noen dager etter offentliggjøringen av den største miljøoppgraderingen i selskapets historie. Inntil ni skip skal bygges om til gass- og batteridrift.

Fakta - plastproblemet

Hvert år dumpes 8 millioner plast i havet. Det er 15 tonn i minuttet – døgnet rundt.
Om utviklingen fortsetter, vil tallet være doblet innen 2030. I 2050 vil det være mer plast enn fisk i verdenshavene.
Det tar 20 år før en plastpose blir brutt ned. 450 år for en plastflaske, 600 år for et fiskesnøre. Plasten blir slip til mikroplast, som er et raskt økende problem, også langs norskekysten.
En undersøkelse utført av Norstat på vegne av Norad viser at 72 prosent mener plastsøppel i havet bør være Norges viktigste miljøsak i 2018. 82 prosent mener Norge har et spesielt ansvar for en sunn sjø og et rent hav.