Hvorfor er varsling så vanskelig i reiselivet?
Historiene som ikke burde være til å tro, de er dessverre sanne
Tør reiselivsnæringen gjøre det enklere for #metoo-varslerne til å fortelle sin historie?
Foto: Odd Roar Lange
(ODD ROAR LANGE): Film- og teaterbransjen har hatt sine #metoo-avsløringer. Det samme har mediebransjen, idretten og politikken. Men innen reiselivsnæringen har det vært stille. Øredøvende stille.
Og det til tross for at jeg er skråsikker på at det er en rekke menn i næringen som har sovet dårlig i desember. Det bør de fortsatt gjøre. For jeg håper og tror at varslingene kommer også her. Og de kommer til å bli avslørt.
“Den mannlige sjefen kommer «tilfeldigvis» alltid inn i kvinnegarderoben når vi skifter. Nå skifter jeg hjemme”
Jeg har god kjennskap til norsk reiseliv. Og jeg kjenner til en rekke svært alvorlige overgrepssaker. Saker som ikke er blitt anmeldt eller varslet om. Dette er det ulike grunner til. Men de kvinnene jeg har vært i kontakt med de siste ukene har minst én felles årsak:
De følte seg så underlegne og var redd for ikke å bli trodd, fordi de føler at det ikke finnes gode bevis.
Men bevisene finnes på mange av jentenes telefoner. Bilder av sjefens kjønnsorgan sendes til unge deltidsansatte. Sjefen tror kanskje at 18-åringene blir kåt av slikt? De blir ikke det. De blir redd, lei seg og forferdelig skuffet.
Frykt og skjulte trusler
Reiselivsnæringen generelt - og utelivsbransjen og serveringsbransjen spesielt - er preget av mange mannlige ledere og eiere og mange unge kvinnelige ansatte. Flere av disse jentene forteller om beføling, verbal trakassering, løfter om fordeler dersom de har sex med lederne, og dårlig skjulte trusler om færre vakter dersom de nekter.
Spesielt ille er det dersom jentene har hatt frivillig sex med én av kollegene. Det ryktes fort på huset, og noen har åpenbart fått det for seg at da er det «open axess all area» for de andre kollegene eller lederne. Tenker de sånn om sine egne døtre også, når døtrene får sin første sommerjobb?
“ Jeg kjente ståpikken hans mot rumpa mi mens jeg tappet øl til gjestene”
Servering av alkohol er en naturlig del for en viktig del av reiselivsnæringen. Inntak av alkohol reduserer ofte evnen til gode vurderinger, og jeg er derfor ikke i det minste overrasket over at unge - og voksne - kvinnelige ansatte blir utsatt for mye klein oppførsel fra gjestene.
Men de må kunne føle seg trygge bak disken, i garderoben, på pauserommet og i medarbeidersamtaler. Altfor mange av dem gjør ikke det.
Nei, det er ikke greit
Det er ikke greit at en sexfiksert mannskultur får gode vekstvilkår, ikke blir avslørt eller blir tøyset bort med at «du må tåle såpass.» Ingen skal tåle såpass!
Både Innovasjon Norge, NHO Reiseliv og Virke har viktige jobber å gjøre i tiden som kommer.
Og det nytter ikke å vente til sommeren eller høsten. Det er nå det må gjøres. Og felles for de tre store reiselivsorganisasjonene er at de alle har sterke og kloke kvinnelige toppledere.
Jeg håper de, sammen med sine medarbeidere, kan bidra til å skape trygghet for at overgrepsofre kan varsle om hva de blir utsatt for. For det er på toppen det må starte for at de på gulvet skal føle seg trygge på å bli trodd.
Jeg har jobbet i en mediebedrift der de kvinnelige sommervikarene ved jobbstart ble invitert på egen jentesommerfest arrangert av de erfarne kvinnene i redaksjonen. Dette for at de unge skulle bli advart mot hvilke menn som kom til å tafse på dem gjennom vikariatperioden.
Er det slik i reiselivet også, at tafsing og fysiske og/eller verbale overgrep er så vanlig at ingen tror det hjelper å varsle?
Stille, men hvor lenge?
Det har vært bortimot helt stille når det gjelder #metoo og seksuell trakassering og overgrep innen reiselivsnæringen. Det er ikke et korrekt bilde av hvordan ståa egentlig er. Tvert i mot.
Men det krever kanskje at noen tør å varsle om sine historier. Og at de som tar i mot dem gjør det på en skikkelig måte. Og at journalister setter søkelys på problemet som ingen kjenner omfanget av.
Når de første varslerne melder fra om sine historier så kan det bli en kald vår for mange ledere.
Hva er det de tenker på?
Jeg kjenner til flere av ofrene for seksuelle overgrep og trakassering i reiselivsnæringen. Noen av historiene ligger noen år tilbake i tid. Andre er av nyere dato.
Jenter som blir tatt på puppene, på rumpa, i skrittet når de er på jobb. Som uønsket får kjenne kollegers erigerte kjønnsorgan presset mot seg samtidig som de uanfektet skal tappe en halvliter fra tappetårnet bak baren.
“Jeg elsker deg, kona mi!”
Jeg kjenner også flere av overgriperne. Flere av dem har i dag toppstillinger og mellomlederstillinger i viktige reiselivsbedrifter. Noen av dem er familiefedre som jevnlig legger ut bilder av kona si, som de i følge bildetekstene er så glad i og stolt av! Hun skulle bare ha visst.
Jeg håper de blir avslørt. For da får de det slik de åpenbart ville, da de sendte mms-bildene til sommervikarene: De blir tatt med buksene nede.
******
Jeg kommer til å jobbe videre med dette viktige temaet.
Har du tips, synspunkt, meninger eller spørsmål? Eller har du noe du vil fortelle?
Kontakt meg gjerne på epost: orl@thetravelinspector.no
Vil du dele artikkelen med andre så finner du delingsknappen litt lenger ned.