Det brukes 1 milliard kroner på norsk reiseliv hvert år. Men ikke én krone på det som er det største problemet.

Ikke mer støtte

Mai og juni er to av årets vakreste måneder. Det grønne spirer og gror. Og, det som er vakkert er også i ferd med å vokse Norge over hodet som et uhåndterlig problem. Og, utover å snakke om det så synes det synes ikke å være noen som tar problemene tilstrekkelig på alvor. Da de borgerlige partiene var i opposisjon var de klinkende klare på at gjengroingen av Norge var et prioritert område. Det måtte løses. Fort.

Men da de kom til makten fjernet de det eneste grepet som fantes for å fjerne gjengroingen, nemlig støtteordningen til dem som fjernet trær, busker og kratt og leverte det til biobrenselanlegg.

Alle vet at gjengroing er et problem. Men, ingen akter å gjøre noe med det.

På jakt etter utsikt

Jeg har brukt deler av mai og juni til å se noen av de fineste og mest attraktive reisemålene vi har, og det er optimisme som råder i reiselivs-Norge. I alle fall hos dem som holder til helt nede i fjæra og ikke trenger bekymre seg for gjengroing, og det samme for dem som holder til over tregrensa. Tregrensa er ikke noe enheltlig tall i Norge. Ute ved kysten ligger den på 200 meter over havet, mens i Jotunheimen er den på 1200 moh.

Det er alvor

Det er krise for mange steder i turist-Norge. De som lever av turister og utsikt kan naturligvis ikke starte snauhogst dersom gjengroingen foregår på naboens tomt.

Og kommuner og stat, som eier en god del av landskapet, har visstnok ikke penger til å fjerne problemet.

Gjengroing skyldes tre forhold: Færre dyr på beite, færre mennsker som gjør en jobb for å hindre gjengroing - og klimatiske forhold som gjør at løvskogen vokser mer enn noen gang.

Et lite gløtt av utsikt

Noen steder er det laget det som må kalles kikkhull i skogen. For å avhjelpe på kort sikt. Men det monner ikke.

Norge selger uberørt natur - men jeg tror ikke den slags uberørhet er det som selger på sikt.

Det haster virkelig med å gjøre noe. Om et år er problemet 30-50 cm høyere enn i år. Slik fortsetter det -  naturligvis ikke uendelig. Men lenge nok og høyt nok til at gjengrodde Norge til slutt ikke er noe attraktivt reisemål. For hvorfor skal en reise til Norge for å se Norge, når en ikke ser noen ting av Norge..?

Og da hjelper det ikke med alle dagens støtteordninger til reiselivet. Ikke med reklamekampanjer og aktiviteter i utlandet, og ikke flotte brosjurer i Norge.

Norge trenger en turistminister. Det ville vært naturlig å ha en turistminister som kunne sette fjerning av gjengroing på dagsorden. Gjerne på vegne av de departmentene som burde tatt tak i det - men som forelpig ikke makter det.

Hvis ikke kan vi ende med et reiseliv som ikke er nedsnødd, men gjengrodd.

Det er ingen tjent med. Ikke turistene som besøker oss, og ikke de fastboende som også synes utsikt er fint og noe å være stolt av.