Er det noen gang for å sent å bli Norges største suppehue? Jeg  jakter på den beste suppen.

Mine beste og verste matopplevelser handler om supper.

Jeg har spist supper i Afrika, Asia, Europa og Sør-Amerika. I byer, på sjøen, på landet, i telt, hytte og i fyr. Felles for dem alle er at de ikke har så mye til felles. De har vært unike. Noen har vært så sterke at jeg hyperventilerte i 15 minutter (Japan), mens andre inneholdt det jeg trodde var viskelær men viste seg å være slangekjøtt (Filippinene). Jeg har spist den foreløpig beste kjøttsuppen i Romsdalen - og den beste fiskesuppen i Bergen.

Det er noe med supper. I all sin enkelhet og kompleksitet sier de mye om stedet den serveres, og om den som har laget den. Du kan jukse med mye, men ikke med suppe.

Dårlig fiskesuppe er rett og slett krise. Og jeg undrer meg over at etablerte kystbaserte spisesteder jukser så mye med fiskesuppen. Noe som burde vært en signalrett. Jeg har bestemt meg. Jeg skal lære meg mye om suppe. Og jeg er klar for en suppereise - både i Norge og utlandet. Enklest - og aller først- i Norge. Jeg vil reise landet rundt på jakt etter gode supper. Jeg vet at de finnes. Og jeg skal dele opplevelsene med deg. På samme måte som jeg kommer til å sende ut advarsel mot steder der du blir suppelurt.

Det startet i helgen. En liten tanke på alle kokebøkene jeg har, men som aldri er blitt åpnet (av meg i alle fall). Men jeg kan jo lære meg å lage supper. Helt fra bunnen av, uten juks (her har mange i reiselivet noe å lære...) Og jeg startet selvsagt med en kjøttsuppe.

Med kraftkoking i to timer, og resten av suppen i løpet av en times søndagsarbeide. Når nesten tre liter suppe, en kg ferskt kjøtt pluss poteter/gulrot/sellerirot/stangselleri/kålhode/løk gikk ned på høykant (tre voksne), så tror jeg resultatet var godkjent.

I dag har jeg vært hos Angvik Gamle Handelssted i Møre og Romsdal. Her ble det som forrett servert klar suppe med grønne erter og pannekake i strimler! Jeg har mye å lære når det gjelder suppe. Og mange overraskelser foran meg.

På suppereise

Inviter meg gjerne til ditt sted, til din suppe, til din opplevelse. Jeg vil gjerne smake, skravle, oppleve, dele - og lære. Om suppen, om tilbehøret, og om opprinnelse eller historier du har. Jeg er klar for å bli et suppehue. Med din hjelp.

Og resulatet skal jeg selvsagt presenterte her på Toppen av Norge.