Etter tre runder i treningsstudio er det fortsatt èn ting som gjelder: Det er ennå ikke blitt morsomt. Men noen små høydepunkt er det. Å trene med Bono, for eksempel.

For min del er det mange anledninger at U2 ikke er favoritten. Når jeg skal konsentrere meg om en tekst, skal undervise eller sove. Men når jeg skal trene, da er Bono og gutta kjærkomment selskap. Siden jeg er i gang med prosjekt Til topps på Storen 2012 (2405 moh) er det ingen vei utenom trening. Ok, det er en vei utenom trening, men da blir det en forferdelig tur til Store Skagastølstind den 11. august. Derfor trening og  Bono & Co på ipoden, "With or without you". Bono og full gass (hvilket ikke er spesielt imponerende for andre enn meg.)

Ankom en ny runde i Bris Treningsstudio idag. Men samme selvsikre ankomsten som sist. Viktig å ikke se helt amatør ut (tenker jeg). Først jogging. Som etter fem minutter gjør vondt i leggene, og som etter 15 ikke gjør vondt i leggene men i selvtilliten.

Deretter over på noe som av en eller annen idiotisk grunn heter Easy Sirkle eller noe slikt. Easy betyr lett. Hvorfor heter da denne "easy sirkle"?

Det er mange anledninger til å hate når en trener. Ofte, men ikke så lenge ad gangen. Men det kjennes. Musklene svir, svetten renner, tørsten er påtrengende og klokka går sakte.

Etter en time var jeg endelig ferdig.

-Det er nå du skal ta en runde til, sier en bekjent på et av apparatene.

- Har det klikka totalt for deg, tenker jeg.

Og gjør meg ferdig. Vakler opp til garderoben - og gjør meg klar til dagens belønning:

Å ta heisen fra tredje etasje og ned.

Så får det våge seg at jeg traff kona til innehaveren akkurat idet jeg gikk inn i heisen og hun tok fatt på trappene. Og, ja, hun så rart på meg.

Men den som ler sist ler best: Jeg kom nemlig først ned :-)

God helg, folkens.