Reiselivet jakter på flere cruiseskip. Det gjør regjeringen også. Men hvorfor gjør de det, når så mange ikke vil ha dem?

Hvem skal f bruke de norske fjordene? De som vil betale for bruken, eller gratispassasjerene?

Cruisedebatten i Norge burde egentlig vært illustrert med et svart-hvittbilde. For det er på det nivået debatten foregår. For-eller-i-mot. Cruiserederiene bruker opp norsk og internasjonal natur uten å betale for seg.

Og

Cruisepassasjerene gir oss en god og nødvendig inntekt. Det er fremtidens turisme.

I gamle dager. Altså for 10-15 år siden så var cruisepassasjerene definert som en pengesterk gruppe, som var sultne når de kom i land. Sultne på både mat og opplevelser. Sånn er det ikke i dag. I alle fall ikke i samme omfang. Rederiet tar godt vare på sine gjester - og dårligere vare på sine lavtlønnede ansatte - og har sørget for at de er mett på mat før de forlater skipene. Og gjesten har også fått en rekke underholdningstilbud om bord som demper behovet og lysten for enda mer underholdning på land. I alle fall dersom de må betale ekstra for det, siden de allerede har betalt for mat, musikk, film og opplevelser om bord.

På land venter busser. Ikke så mange med norske skilt, forresten. Stadig flere utenlandsopererte busselskap som har utkonkurrerte lokale busselskap og guider.

Får cruisturistene det de da har betalt for? De gode historiene, den levende fortellingen, den korrekte skildringen?

Jeg tror det er grunn til å tvile.

Tenk om cruiseturistene istedet kom med buss, bil eller fly?

Dersom det utenkelige skulle skje, at turistene kom uavhengig av cruiseanløpene, da ville det blitt 200 000 flere biler på norske veger i sommermånedene. Eller 12 400 busser. (Ref: Transportøkonomisk Institutt)

Og er cruiseskipene virkelig så ille - sett i et utslippsperspektiv? Dersom de sammenlignes med Hurtigruten så er utslippene per passasjer mindre enn f.eks sammenlignet med fly.

Journalistene jubler

Norske reiselivsjournalister definerer cruise-suksessen målt i antall anløp og antall personer om bord. Jeg har selv skrevet utallige suksess-artikler målt i disse måleenhetene. Det angrer jeg på. Selv om at for mindre byer og tettsteder langs kysten er cruisebåtanløpene med mange gjester positive, i den forstand at de skaper liv og røre, og stolthet blant byens/stedets befolkning.

"-Endelig skjer det noe her". Men jeg har aldri dokumentert hva cruiseselskapene legger igjen i penger.

Det burde jeg gjort. For hvorfor skal vi ellers forsvare kostbare utbygginger av havner langs kysten, dersom det ikke skaper bærekraftig turisme?

Negative sider

Havneavgift, søppel/renovasjon, strøm, guiding, busstransport, servering, underholdning etc. Jeg tror beløpet er langt mindre enn vi hadde forventet. Og det er trolig synkende. Dersom regjeringen skal holde fast med sin reiselivsstrategi som innebærer at cruise er et satsingsområde så bør de snarest synliggjøre de positive og de negative sidene med cruiseturismen. Fordi debatten er sterk og basert på mye synsing - og resultatet er viktig. Både nå og for ettertiden. Og når norske fjordbygder, som Geiranger og Flåm, opplever store utfordringer knyttet til forurensing er det meget alvorlig. Like alvorlig som at lokale myndigheter gir mange dispensasjoner fra selvpålagte restriksjoner på antall daglige cruiseskip-besøk.

I uke 38 skal Fjord Norge ha årets markedsmøte i Molde. Jeg håper at cruiseproblematikken blir diskutert der. Og at diskusjonen tiltar i styrke og kvalitet. Og at vi i løpet av 2015 kan lande en definert cruisestrategi som er bedre enn den vi har.

Kanskje skal vi heller ha få men riktige cruiseskip og -passasjerer i Norge. De som satser på bærekraftig turime. Og færre allincruiseive-passasjerer.

Jeg tror det!