Nordmenn reiser mer, men vil betale mindre og helst ha alt servert på sølvfat.Hva skjedde med oss?

Nordmenn har reist i mange tusen år. Vikingene reiste fordi de måtte. De erobret, oppdaget, handlet, fant koner og ... stjal. Fiskerne reiste også ut, fordi de måtte - og endte opp med å bli så griske at de ved hjelp av moderne utstyr stjal mer fra havet enn havet tålte. Så har vi selvsagt utenriksseilerne - og noen få oppdagere. Nå er det charterturistenes tur til å dra på plyndringstokt.

Nordmenn - før og nå "Nordmenn flest" reiste ikke noe sted for noen ti-år siden. I alle fall ikke til utlandet.

Dersom vi reiste på ferie, så var det i eget land, til egen hytte eller med eget telt. Spisstelt eller salrygget med to stenger - og knapt skapt for regn og vått klima. Vi ønsket sol  og varme.

De første charterturistene, høyt utdannede og med god økonomi, dro til sommerlandet Syden for omkring 50 år siden. De aller færreste hadde råd eller mulighet til å slå følge. Og sydenreiser ble forbeholdt de få.

Det har endret seg. Nå er tingene helt annerledes.

Ferie for alle

Så vidt jeg vet er det i min omgangskrets ingen over 15 år som ikke har vært på sommercharterreise minst én gang. De aller fleste har selvsagt vært på slike reiser mange ganger.

Ingen av dem snakker om at de velger reisemål som satser på bærekraftig turisme.

I følge Verdens Turismeorganisasjon (UNWTO) skal et bærekraftig reiseliv ha tre hovedmål: - Bevaring av natur, kultur og miljø - Styrking av sosiale verdier - Økonomisk levedyktighet

Hva kan vi gjøre?

Nordmenns reiselyst skulle egentlig bety at vi er et reisende folk, med reiseerfaring, kunnskap om oppførsel i andre land, med ønske om å se nye reisemål, lære om nye kulturer og utvikle oss selv.

Det skal heller være: "Billigst mulig og enklest mulig - for meg."

Det utrolige er at jo mer vi reiser, jo dårligere reisende har vi blitt!

Din reisevanthet måles ikke i antall sydenturer.

En av grunnene er at vi reiser for fort. Det tar tre timer fra vi forlater Norge til vi står på parkeringsplassen og venter på bussen som skal ta oss til hotellet i (f.eks.) Alicante.

Kroppen har forflyttet seg. Men ikke hodet.

Vi har da reist over Danmark, Tyskland, Beneluxlandene og Frankrike. Over Baskerland og til Spanias sydlige del. Sånn grovt sett.

Men har vi fått med oss noen av kulturendringene på veien? Selvsagt ikke.

Derfor står  nordmenn på parkeringsplassen og ønsker seg at ting skulle vært som hjemme. Skandinavisktalende guide er en selvfølge ... Hvorfor dét, egentlig, du kan da engelsk nok til å klare deg helt utmerket :-)

Og fremme på hotellet skal alt gå som smurt. Bagasjen din skal piccolobæres til rommet, samtidig som nordmenn ikke har ordnet seg med litt driks for jobben som utføres.

Å betale værelsespiken (det er som regel en kvinne) driks for innsatsen utover uken, eller ved avreise, glemmes også. Fordi vi synes at vi har betalt nok for turen. En tur som skal være billigere enn noen gang, til tross for at nordmenn tjener mer enn noen sinne.

Headless norwegian on a toppless beach Helst skal det være "all inclusive". Så slipper vi bruke en euro på lokalsamfunnet vi besøker. Ingenting på de lokale og privateide restaurantene ved stranden, og ingen ting til de lokale transportørene, heller.

I stedet havner alle pengene hos den norske eller engelske turoperatøren. Det samme gjør pengene når vi drar på de arrangerte utfluktene som stanser ved butikker som de eier selv, og ved restauranter som de eier eller tar brorparten av pengene fra.

Jeg synes egentlig  all inclusivekonseptet er helt håpløst. Fordi det utarmer lokalmiljøet, presser inntektene deres ned til det skammelige, og på toppen av det hele får frem det verste i turisten: fråtsing, utakknemlighet, verdensvanthet - og norske manerer.

Og kkke lærer vi barna hvordan de skal oppføre seg på reise når dette er det de opplever?

Lettvinte løsninger

Jeg kan skjønne at det oppleves som lettvint å dra på all inclusive-ferie med små barn.

"Jeg har jo bare to ukers ferie, og da vil jeg ha det så enkelt som mulig".

Latskap, altså. Er det dèt det handler om? Er det verd å være lat? Jeg vet at noen er litt forbanna nå... hvis de orket å lese helt hit. Det er egentlig meningen.

For hadde du prøvd å reise til et annet reisemål hvor du treffer lokalbefolkningen på "deres" arena, så ville du oppleve at de gjerne passer barna dine, gir dem store opplevelser, og sørger for at det du går glipp av på all inclusive-ferien mer enn kompenseres. Du vil rett og slett få en storartet ferie, noe å fortelle når du kommer hjem, noe å dele med barna dine,  kjæresten din, eller turfølget ditt (det går også an å reise alene)...

Det går naturligvis ikke an å forby all inclusive-ferier. Men det er ikke forbudt å tenke selv.

Og jeg garanterer at du får en bedre ferie og at du blir et bedre menneske dersom du velger on-your-own-ferie på din neste sydentur - (også om du velger chartervarianten).