Moldejazz i er i full gang. Det er sutringen også: Over at alt var bedre før.

-Alt var bedre under krigen, sang Ole Paus sarkastisk . I sin vise, om alle som mener at det meste i dag er mye dårligere enn det var før i tiden. I alle fall når det gjelder musikk. Og jazzfestivaler. I Molde, byen som Paus mente hadde mange høvdinger men ingen indianere, er det veldig mange som mener at det var bedre før. Nesten alle mener det

Denne uken arrangeres den 53. utgaven av Molde International Jazzfestival. Og selv om sikkert ikke alt er helt perfekt for Moldejazz, så er det verd å tenke litt etter før man melder seg inn i folkesportklubben "Sutrerne".

Jeg er ikke en som har vært med på alle festivalene. Men de aller fleste av de 30 siste. Og jeg har sett en fantastisk utvikling. Der veldig mye er bedre enn før. Nesten alt.

Festen er i gang

I år syder igjen Molde av liv. Det er musikk på "alle hjørner" hele dagen og halve natten, og mange serveringssteder og konsertlokaler sørger for både musikk, mat, drikke, stemning, vennemøter, kjærestemøter, businessmøter og mye annet.

Og da snakker vi om konsertlokaler som er bedre enn noen sinne med herlige Bjørnsonhuset og Plassen fremfor plaststolene i en glohet idrettshall.

Og et velrigget Romsdalsmuseum - for de to store utekonsertene.

Lydanleggene og lydanleggene er blitt bedre og bedre år for år. Vi har i dag konsertlyd som ikke en gang var til å drømme om for noen år siden.

Hva er det moldenseren klager over?

Musikken

Artistene

Prisene

Været

Køer

Salgsbodene

Tiggere

Tak over hodet

For noen år siden var det færre og mindre hotell i Molde. Det var praktisk talt umulig å skaffe seg hotellrom, med mindre man hadde gode kontakter eller kunne betale veldig mye. I dag er det flere hotell, finere hotell, flere rom og bedre service. Og stort sett plass til de fleste. Denne uka er det kun fullt på onsdag og torsdag.

Et sted å sitte

For noen år siden var det få uterestauranter i Molde. Ingen hadde varmeanlegg, og tappeanleggene var av det provisoriske slaget. Det skummet, freste, lynet og tordnet. Mens køene vokste - i tsakt med irritasjonen. I dag er det plass til alle som vil ha plass ved byens serveringssteder. Det er gode sitteplasser, varme hvis det er behov for det, og flinke serveringspersonale.

Stjernehimmel

Moldejazz har hatt besøk av mange stjerner. Veldig mange stjerner. Van Morrison, Eric Clapton, Sting, The Blues Brother, Gary Moore, Paul Simon, Leonard Cohen og Stevie Wonder. For å nevne noen av dem. Og det er slett ingen dårlig artistliste. Men, det er altså ikke slik at de var der samtidig - og år etter år.

Tvert i mot så har det vært mange år uten de helt store navnene. Og i takt med at vi helst ikke vil betale for musikk i det daglige så må artistene tjene pengene på konserter. Og da blir lille Molde rett og slett for liten for de aller største. Artistene krever mer enn 10-12000 tilskuere, ellers kommer de ikke.

Oppryddingen

For noen år siden, den gang alt var bedre (?) var Storgata i Molde randfylt av selgere som solgte juggel og plastdritt. Kopivarene florerte. Folket klagde og ble bønnhørt. Det ble ryddet opp i både boder og hva de får lov til å selge.

Nå er det mye bedre enn det noen gang har vært. Ryddigere, og hvit istedet for svart økonomi.

Politiets grep

I fjor fant et stort antall tiggere veien til Moldejazz. Politiet har tatt grep og innførte registreringsplikt foran årets festival. Så langt ha det vært uhyre vellykket hvis en kan måle suksessen i redusert antall tiggere.

Solen kommer

Været? Tja, ikke mye ledelsen kan gjøre med  med det. Men årets vær har i alle fall vært mye bedre enn de foregående årene. Og værmeldingen for dagene som kommer er svært, svært lovende.

Dialogen

Klagene mot Moldejazz har tiltatt i styrke de siste årene. Og alle som møter langvarig og sterk kritikk må ha en god strategi for hvordan man møter kritikk. Både når det gjelder dialog og når det løsninger og eventuell endringsvilje. Moldejazz-ledelsen har ikke vært altfor god når det gjelder dialogen med sitt publikum.

Jeg tror mange føler at de ikke blir tatt på alvor og at de blir satt i en bås som er merket "dere som ikke har peiling". Jeg tror ikke det er Moldejazz sin mening. Men opplevelsen til kundene er der. Og det er farlig.

Da blir det bedre før

Dersom moldenserne fortsetter klagingen, og fortsetter å unnlate å kjøpe billetter, gå på konserter, handle i bodene, leve jazzlivet, da kommer Molde International Jazzfestival til å gå dukken. Og da får moldenserne til slutt rett. Da var det bedre før. Den gangen det var jazzfestival i Molde.