Er det virkelig ingen som er i stand til å ta grep om situasjonen?

(Odd Roar Lange): For ti år siden skjøt diskusjonen om overturisme i Norge for alvor fart. Den gjentar seg hver sommer. Det handlet først og fremst om cruiseturismen.
Om Bergen, Geiranger, Flåm - deretter om Lofoten og Longyearbyen/Svalbard. Senere har det utvidet seg til å dreie seg om «landbaserte attraksjoner» som Trolltunga og Besseggen for å nevne noen. 

Diskusjonen gjentar seg hvert år.

Og: Ti år senere synes norsk reiselivsbransje fortsatt å være like handlingslammet når det gjelder å redusere problemene som følger med det tidvis altfor store trykket av turister. Turister som kommer i flokk og følge. Og som skaper utfordringer vi ikke har vært i stand til å løse. Først og fremst forurensingsproblemer i luft, vann og på land.

De vil ikke nok

Ikke fordi de ikke kan gjøre noe med det, men fordi de ikke vil. De vil ikke nok.
I Geiranger påla de seg selv begrensninger i antall besøkende per dag. Samtidig innvilger de seg selv dispensasjoner i rikt monn. Og da er vi like langt når tusenvis av turister besøker den trange bygda samtidig. 
Turistbusser og cruiseskip får skylden for forurensing. Verken turister eller fastboende er fornøyd med situasjonen. 
Men det er havneselskapene som egentlig sitter på en av de viktigste nøklene. Det er de som selger sitt tilbud til cruiseselskapene - for å dekke inn kostbare havneinvesteringer. De reiser til cruisemesser hvert år - og måler suksessen i økt antall skip og flere passasjerer.
 Hotell og restauranter som også lever av turister har også store kostnader som skal forsvares. Derfor bruker også disse sine markedsaktiviteter for å få enda flere turister til sitt sted. Alle drar i samme retning - for å få flere turister på besøk. Enda de vet at det ikke er smart på lang sikt. 
Alt dette er forståelig og forklarlig. 

Fra ord til handling

Og når reiselivsledere sier at turismen må begrenses, spres til andre sesonger, og flyttes til andre destinasjoner så er det ikke noe de jobber for i praksis.
Snarere tvert i mot. Det er de sammen bildene, filmene, slagordene og fortellingene som presenteres på cruisemesser, reiselivsworkshops og kundemøter over hele verden. Kreftene for å få mange turister til Norge er langt sterkere enn dem som brukes på fornuftig turisme i Norge.

Markedsføringen er blitt mer effektiv og det er lettere å reise til Norge enn noen gang.

Derfor kommer turistene til Geiranger, Bergen, Flåm, Lofoten og Longyearbyen mer enn før, flere enn før.
Og om du synes det er ille nå, så kan du forberede deg på at det kommer til å bli verre.

Fordi de som prøver å dra i nødbremsen møter meget sterk motstand, fra sterke aktører i cruisebransjen spesielt og fra reiselivsnæringen generelt.

Nå må det handles

Ville man virkelig ha færre turister til Geiranger (og andre steder) så må man raskt bestemme seg for å kun slippe til de små eller mellomstore skipene, de som som har en god plan og godt system for søppelhåndtering og for utslipp av eksos.

Norge er et ekslusivt land for de som vil betale det det koster å være herpå ferie. Den turismen vi satser mest på i Norge i dag er alt annet enn bærekraftig.

Da kunne man ønske de eksklusive ekspedisjonskipene velkommen. Med de passasjerene som er villig til å betale det det koster. De som norsk reiseliv - i sine festtaler - sier at de vil ha. 

Dette er ikke lønnsomt

Cruisebransjen er stor og mektig og møter kritikk med tunge statistikker som skal vise at de ikke er verst i klassen. De viser til at cruisetrafikken i Norge nå er spredd ut over alle årets 12 måneder, og at cruisetrafikk ikke utgjør størstedelen av antall turister i f.eks Geiranger, Bergen eller Lofoten. 
Statistikk er som en lyktestolte: god å støtte seg til, men lyser opp bare et lite område.
Cruisetrafikk er som ketschup. Du rister på flaska og så kommer det litt, så litt til - og så kommer alt.   

Og nå legger turistene igjen så lite penger når de er i land at det er nødvendig med tusenvis av dem samtidig for å få lønnsomhet ut av det. Og dét er garantert ikke lønnsomt i lengden.

Det er snakk om en turistboble - og den kommer snart til å sprekke.