Forutsetningen er de aller beste. Resultatet ble en stor nedtur - dessverre

(ODD ROAR LANGE): Fyrene langs norskekysten er automatiske og fyrvokterne og familiene har for lengst dratt i land. Det har gitt fabelaktige muligheter til å skape et opplevelsesprodukt i den absolutte eliteklassen. Men noen ganger, dessverre alt for ofte, er opplevelsen kvalifisert til direkte nedrykk. Slik er det også på Stangholmen fyr i Risør.

Stangholmen fyr ligger i Risør, ved innseilingen til havna og ble første gang tent 27. oktober 1855.
Stangholmen-navnet skal i følge historikerne fortelle at det fra gammel tid har stått et sjømerke her ute – en stang fundamentert i stein, med en arm på toppen som viser rett vei. Men dette var kun dagmerker. Senere skulle det altså bli et fullverdig fyr for å sikre at sjøfarende kunne seile tryggere. Nå er det nedlagt og restaurantdrift og konsertarrangement har overtatt.

Jeg lærer aldri

Første gang jeg så Stangholmen var gjennom kikkert fra badeplassen Kastellet, ytterst på Tangen, like ved det gamle kystfortet i Risør. Det så idyllisk ut. Og et nettsøk viste raskt vei til restauranten på Stangholmen. Med skyssbåt som har avgang hver hele og halve time er Stangholmen lett tilgjengelig. Med nærhet til fiskerike områder og muligheter for leveranser fra lokalkjente fiskere, samt med lokaliteter som er blendende vakre kunne det vel ikke gå feil?

At jeg aldri lærer

Dessverre er det oftere regelen enn unntaket at fine kystperler med direkte tilgang til havets spiselige skatter leverer middelmådig eller svakt i stedet for opptil forventingene. Hvor vanskelig kan det egentlig være å lykkes? Veldig enkelt, åpenbart.

Og Stangholmen fyr sin restaurant, som ligger under Risør Hotel, havner dessverre i den store klassen over vakre steder steder ved kysten, som har de beste muligheter men som ikke lykkes fordi det slurves på kjøkkenet. Steder som har mistet gnisten og gløden.

Men la meg ta det positive først.
Været under besøket, som ble gjennomført under årets Trebåtfestival i Risør, var topp. Blå himmel, gul sol og litt sommervind gjorde at ankomsten til Stangholmen føltes nesten som i en fin film.
Og servitørene var på pletten fra første øyeblikk. Vi fikk et av de beste bordene på uterestaurantet. En enkel og hyggelig ramme med full oversikt over båter som trafikkerte sundet mellom Stangholmen og Riholmen va bud om at noe godt var på vei.
Kjapp menyutlevering og effektuert bestilling av en øl trekker opp.

Men så begynner det å lugge.

Menyen - hvis hovedretter består av fire fiskeretter og to kjøttretter - er slik en sommermeny burde være - for ti år siden . Enkel og oversiktlig med kjøtt og fisk. Men menyen i 2023 må også ha et godt vegetartilbud. Det fant vi aldri.
Valget landet på Stangholmens Bouillabaisse for oss begge. Prisen kr 398 er ikke noe å si på hvis bouillabaissen bare hadde holdt nivået. Men, det ble en skuffelse.
Suppen bar bud om smaken av Sørlandet ved første skje. Men, smaken var rekordkort og forsvant fra munnen like fort som den var ankommet. Det manglet den gode smaken av Middelhavet, eller Sørlandskysten for den saks skyld. Det ble rett og slett ingenting igjen. Annet enn «en suppe uten kropp og sjel».

Rett til bunns

Det var slående fristende å tenke seg at suppebasen var prefabrikkert, selv om jeg nekter å tro at det er tilfelle. Fiskestykkene var ok men de to sjøkrepsene manglet struktur og spenst og trakk ned det som skulle vært en opptur.
Det bittelille som var mulig å beholde av smaken av Stangholmens Bouillabaisse ble effektivt drept av hvitløkssmøret som nærmest rant av baguettene som var av det billige butikk-kjedeslaget.
Her kunne kjøkkensjefen ha reddet inn noe ved å servere rouille eller en aioli sammen med godt landbrød. Surdeigsbrød er en vinner her. Enkel å lage og holder fint i flere dager.
Men det ble i stedet bare veldig mye billigbrød som ikke hadde nubbesjanse til å berge det som skal være restaurantens signalrett.
To øl til hver - samt en kopp kaffe (som burde vært god presskannekaffe som fikk trekke ved bordet - ikke fra trakteren inne) samt 2 x hovedrett endte på 1386 kroner. Det er en helt fin og akseptabel pris - hvis maten hadde svart til forventningene. Noe den dessverre ikke gjorde.

Makt - uten ære

Noen ganger stusser jeg om kjøkkensjefen har for stor makt, og at kunnskap, hjelp og ekspertise utenfra bør hentes inn for å sette standarden og innfri hva gjestene kan forvente fra et vakkert sted som Strømtangen Fyr. En standard som ikke en kjøkkensjef har lov til å redusere på egen hånd.

Stangholmen Fyr har en innendørsrestaurant i selve fyrvokterboligen. Denne restauranten er en av de fineste i sitt slag i Norge. Her må det være flott å sitte en høstkveld i oktober.
Men, det hjelper dessverre ikke fiskesuppa i august.
Kanskje burde en tur opp i andre etasjen og til Løkta Bar med magisk utsikt vært foretrukket i stedet.
Eller, burde jeg har gjort som mine venner som jeg møtte på Stangholmen Fyr sin Kro etter at vårt restaurantbesøk var avsluttet? De droppet restauranten og valgte krobesøket.
Hadde dét vært et bedre valg?
Da kunne vi i alle fall ha bestilt pizza. Kanskje andre retter også. Men det vet jeg ikke. For Stangholmen Fyr sin hjemmeside har ingen meny til Kroa (ingen bordbestilling).
Den har i stedet en rekke lenker som er like døde som smaken av Stangholmens Bouillabaisse. Det er synd. For det som kunne vært en kjempeopplevelse under Risør Trebåtfestival ble dessverre en nedtur.

Fakta:

Stangholmen fyr
Adresse: Stangholmen
4950 Risør
Båtskyss to ganger i timen fra brygga ved Tollboden i Risør sentrum.
Telefon: 900 93400
Hjemmesiden finner du her.
Stangholmen Fyr på Tripadvisor finner du her.

Om The Travel Inspector:

Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.
Odd Roar Lange er også fast bidragsyter med reisereportasjer, kommentarer og reisetips i Dagbladet og på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.
Du kan følge reisene på instagram her.
Har du en kommentar eller et tips, så kan du sende det her.