Den ukjente siden av norsk reiseliv

(ODD ROAR LANGE): Skjenkestoppen som ble innført natt til 15. desember har blitt den røde kluten for reiselivet under omikronvarianten av koronapandemien. Sterke ord som massedød, blodbad, skandale, rasende, kjempeforbanna, respektløst og at «reiselivet er overlatt til seg selv for å dø», er bare noen få av de sterke meningene som er blitt eksponert i redigerte medier og sosiale medier de siste tre ukene.

Mistet inntekter

Og det bør ikke være noen tvil at alkoholskjenkeforbudet har ført til store inntektstap for veldig mange serverings- og/eller overnattingsbedrifter rundt om landet. Spesielt den siste uka frem mot jul, samt et par dager i romjula og nyttårsaften.

Men i debatten som har ført til stadig sterkere ordbruk har nyansene uteblitt. Det betyr ikke at det ikke er nyanser i skjenkestoppens kjølvann. De forsvant bare i støyen som fulgte.
For norsk reiseliv er ikke en ensartet næring men består av en kjede av næringer. Der en skjenkestopp rammer ulikt. For noen er den kjærkommen og lønnsom og sørger for at vi fortsatt har et mangfoldig og helhetlig reiseliv i Norge også etter pandemien.

Hvem tjener på skjenkestoppen

Men de bedriftene som er fornøyd med skjenkestoppen og de ulike kompensasjonsordningene har enten ikke kommet til orde, eller ikke ønsket å ta mikrofonen av frykt for å bli stemplet som ukollegiale og egoistiske.
De føler seg truet til taushet av større og sterkere reiselivsaktører som hamrer inn budskapet om at skjenkestoppen må bort og støtteordningene er dårlige og ikke treffer der de trengs.

De som synes ordningene er gode tør ikke snakke åpent. Dét er ikke reiselivet eller reiselivsdebatten tjent med. For også positive virkningen av støtteordningene bør løftes frem i lyset.

Norsk reiseliv består av svært mange bedrifter som har helårsutgifter med delårsinntekter. De starter den inntektsbringende delen av aktiviteten først flere uker etter nyttår selv om lønnsutgifter og andre utgifter løper fra 1. januar. Noe som gjør at den første delen av året byr på røde regnskapstall og gir en trå start på et nytt år. Først flere måneder ute i det nye året kommer de positive dagene, ukene og månedene på plass.

Faste og uunngåelige utgifter krever sitt selv om inntektene uteblir i vinterukene år etter år. Nå kan inntil80 prosent av disse bli dekket av staten.

Og skjenkestoppen betyr lite eller ingenting for inntektene for disse bedriftene, men åpner for muligheter til å få dekket både lønnsutgifter og driftsutgifter i den ellers reiselivsstille perioden av året. Nordmenn har gjennom de to siste årene blitt flinkere til å bruke reiselivstilbudet i eget land. Men bortsett fra i noen hektiske skidestinasjoner så er det temmelig dødt for både hotell, barer og restauranter i desember.

Mørke ble til lys

De statlige kompensasjonsordningene gjennom det tøffe reiseåret 2020, samt for vinteren 2021 og 2022 gir en rekke reiselivsbedrifter en unik anledning til å starte sin sesong uten det vanlige underskuddet de har pådratt seg fra startet av året.

Derfor blir årsregnskapene lys lesning for veldig mange - i motsetning årene før pandemien.

Nå ser alt ut til å gå i retning av at det nasjonale skjenkeforbudet i sin opprinnelige form går mot slutten fra midten av januar 2022. Det er mange grunner til at det er en god løsning.

Samtidig som vi ikke skal glemme at skjenkestoppen og kompensasjonsordinger også har gitt mange en fantastisk mulighet til omstilling, produktutvikling, kompetanseheving og en knallstart på 2022.
De har fått anledning til en en knallstart på året.
Reiselivspolitikere blir gjerne karakterisert som genier eller idioter.
De er sannsynligvis ingen av delene.