Og det skal vi være svært glade for

(ODD ROAR LANGE): Det er stor spenning for alle som jobber innenfor reiselivsnæringene. Enten de er direkte eller indirekte tilknyttet det som i årevis har vært omtalt som «verdens raskest voksende næring».

Men den store reiselivsbonanzaens tid er over. Det har pandemien heldigvis besøkert

Hva er egentlig reiseliv?

Reiselivsnæringen brukes som en samlebetegnelse på bransjer som selger en betydelig andel av sin produksjon til turister eller andre reisende. Det kan være overnatting, servering, passasjertransport, opplevelser eller formidling (reisearrangører). Eller en kombinasjon av disse.
Dette er bransjer som i stor grad utfyller og påvirker hverandres virksomhet.

Og regjeringen sier videre dette om norsk reiseliv:
«Da pandemien rammet Norge og verden i 2020, sysselsatte reiselivsnæringen i Norge om lag 171 000 årsverk og skapte verdier for 130 mrd. kroner (SSB, 2019).
Dette utgjorde 7,1 prosent av sysselsettingen og 4,2 prosent av verdiskapingen i norsk fastlandsøkonomi. I løpet av pandemien har disse tallene falt markant, men både sysselsetting og verdiskaping øker nå raskt, som følge av et gjenåpnet samfunn.»

Alt blir ikke bra for alle

Slike optimistiske toner kan få selv dem som har hatt de tøffeste månedene gjennom pandemien til å tro på at «alt skal bli bra».
Men reisebonanzaen fra 2019 er tapt for godt.

De som tror at alt skal bli som før, at alt skal komme tilbake til normalen - i år eller neste år - kommer til å bli skuffet. Fryktelig skuffet.
Ting kommer ikke til å bli som før. Og det skal vi være svært glade for.
Fordi tingenes tilstand kunne ikke fortsette i det sporet det var frem til mars 2022. Hjulene gikk fortere og fortere, men skapte ikke bærekraftig verdiskaping.
Norsk reiseliv var i ferd med å bli sin egen fiende, med høyt forbruk og stort fotavtrykk, og lite varig verdi til neste generasjon.

Reiselivet prøvde å løpe fra sin egen skygge. Og det pleier å være en dårlig idé.

Hvorfor er det slik?

Verden - og Norge - har aldri «kommet tilbake til normalen» etter kriser. Derimot skapes en ny normal. Og, norsk reiseliv har aldri opplevd maken til krise som gjennom pandemien. Derfor kommer det også til å bli en annen hverdag som venter.
Noe har vi allerede sett begynnelsen av: mangel på kvalifisert arbeidskraft (i virkeligheten, mangel på all slags arbeidskraft), økte priser på en rekke varer og tjenester, mangel på og uforutsigbar levering av varer som importeres.

Det er i det hele tatt mange ting som har endret seg, og siden alt henger sammen med alt, vil alt bli utsatt for ytre påvirkninger som forskyver balansen.
Og det kommer helt sikkert mer.

Har vi lært noe?

Er det noe vi har lært av pandemien så er det at mange bekymringer blir det aldri noen av, men det dukker alltid opp noen nye. Og de kommer når vi minst aner det.
Og kun de som er godt forberedt, som har planene klare, som er endringsvillige og som skjønner at ting ikke blir som før, kommer til å lykkes.

Tiden på hjemmekontor har gjort godt for mange nordmenn. De har fått tid til å tenke seg om, og til å revurdere hva som er viktig i livet. Dette byr på utfordringer for reiselivet. Men også på muligheter for den som griper den.
Folk har endret reisemønster, bestillingsmønster og krav til både seg selv og reiselivet. Samtidig som bådemyndighetene og investorene stiller nye og krav mens de skal gjenskape næringen.

Fra minusdager til plussdager

Brorparten av norske reiselivsbedrifter går med underskudd eller har så så marginer at det hindrer utvikling og produktforbedring.
Det humpet og gikk før pandemien, men bød på en real hodepine når alt stoppet opp. Takket være rause støtteordninger i kombinasjon med nedstengninger som førte til sterk reduksjon av utgifter har mange kommet godt ut av startgropa.
Frem til nå har det knapt vært snakk om mer enn styrefart.
Nå kan de utnytte muligheten til endelig å tjene penger. Til å gi fra seg mindre til griske aktører som har base i skatteparadis og ikke bidrar til verdiskaping lokalt.
Det er på høy tid å kommersialisere produktet. Og det må skje nå!
Bruker de ikke anledningen nå, så er det ikke mange som kommer til å bry seg hvis de blir borte.
Og skal næringen fortsatt kunne stille krav til Regjeringen og Stortinget så er det en selvfølge at de selv makser innsatsen med å gå med overskudd.

Hva vil du gjøre nå?

Nordmenn har gjennom pandemien skjønt at reiseartikler med temaet «100 steder du må besøke før du dør» ikke behøves å bli tatt bokstavelig.

Verdien av å reise har falt fordi det rett og slett ble for mange av dem. Folk husket ikke hvor de har vært, hva de har gjort der, eller hva det kostet. Og: ikke hva det det ga dem tilbake.

Mange har samtidig lært at det er smart å ha noen kroner på kistebunnen, at man kan hoppe over et par reiser for heller å legge mer i potten på den tredje.
Det er bra for den reisende, for reiselivet og for kloden. Dersom alle reiste like mye som nordmenn frem til 2019 ville vi trengt tre jordkloder for å klare klima- og miljøkostnadene.

Lykke ved å reise måles ikke i antall reiser, men hvor og hvordan du reiser. Dette har flere fått øynene opp for, og dette kan norsk reiseliv benytte.

Deler av norsk reiseliv har det gjestene etterspør. Andre deler har det ikke. Det er en tid for å skille klinten fra hveten - og beholde hveten.

Det ikke hjelper å ha bærekraftige reisemål når reisen til og fra skaper store klimautfordringer. Her må spesielt cruisenæringen og flyselskapene skjerpe seg voldsomt.

Og konkurransen i reiselivet tilspisser seg, i et marked der samarbeid har dårlige kår og alt for mange venter at «noen andre» skal legge forholdene til rette for fremtidens reiseliv.

Men én ting må de lære seg først som sist:
At svaret på spørsmålet: når er vi tilbake til 2019-normalen igjen? er klart og tydelig: Aldri!

Om The Travel Inspector:

Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.

Odd Roar er også fast bidragsyter med reisereportasjer og nyttige reisetips på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet/Aller Media.