Kan reiselivet gjøre hva de vil uten å spørre innbyggerne hva de vil ha?

 (ODD ROAR LANGE): Onsdag 4. desember møtes reiselivs- og næringslivstopper i Nye Molde og Aukra kommune for å sparke i gang reiselivs-året 2020 i Molde og Romsdal. Et år hvor det, i følge arrangøren, forventes stor vekst i antall besøkende til regionen – dessverre. Det gir nemlig ingen grunn til optimisme. Verken med tanke på reiseliv eller næringsliv, eller for kloden.
I flere år har mange pekt på reiseliv som den nye oljen. Problemet er at det ser ut til å være korrekt – ikke i form av inntekter, men i form av Co2-utslipp og belastning på kloden.

Klimastopp

Paradoksalt nok er verdens toppledere samlet til klimatoppmøte i Madrid for å diskutere reduksjon i reiseliv og Co2-utslipp samtidig som det er reiselivs-kick-off på Scandic Seilet, for å diskutere hvordan man kan øke turismen.
Reiselivstoppene i Norge er enige om at man ikke skal øke i antall turister, men at fokuset skal rettes mot å søke dem som er villig til å betale mer for de eksklusive reiselivsopplevelsene, blant annet på Nordvestlandet.  Flere turistrekorder løser ingen problemer når det uttalte målet er færre, men lønnsomme turister på besøk hit. Det er den eneste løsningen både for både å redusere klimagassutslippene og for å skape økonomisk lønnsomhet i en krevende næring.
I dag går flertallet av reiselivsbedriftene med underskudd.

Fra gode intensjoner til tomme ord

Det er mange fine festtaler innenfor reiseliv. Men det finnes dessverre ikke noen plan for hvordan man skal nå målet om færre og bedre betalende gjester i Molde og Romsdal.
Derimot finnes det planer og drømmer om det motsatte. Det er bekymringsfullt.
Lokalt reiseliv og næringsliv deltar på roadshow i Kina og cruisemesser i USA for å få flere kinesere og amerikanere til å fly til Molde og Romsdal på ferie. Hvorfor gjør de det, når det verken er lønnsomt eller smart?
Alle nye turistundersøkelser viser at det er mye enklere, billigere og smartere å hente turister fra Norge, Norden, Tyskland, Østerrike, Nederland, Frankrike og England til vår region.
Gjester fra disse landene vil, i følge undersøkelser, ha både kultur og natur i ferien (noe vi kan gi dem), de bruker mer penger, blir værende lengre og etterlater seg et mindre klimaavtrykk.
FN´s Miljøprogram (UNEP) har vedtatt å kutte 7,6 prosent av klimagassutslippene hvert år frem til 2030. Programmet startet 1. januar 2016, men resultatet så lange er nedslående og utslippene forsetter å øke. Økningen i Co2-utslippene må stoppe helt opp for deretter å stupe bratt for at vi skal ha en sjanse til å nå målet. Dersom vi ikke når målet vil resultatet være katastrofalt for hele kloden. Vi har alle et ansvar. Også lokalt. Men, foreløpig er det det unge som har tatt det på alvor.

Hva med bærekraften?

Molde sitt svar på klimaproblemene er dette: Mer enn dobling av klimagassutslippene i 2020 i forhold til 2019.
Antall cruiseanløp øker fra 37 i 2019 til 83 i 2020.
-Vi har mottaksplikt, sier det lokale havneselskapet, og glemmer at økningen skyldes aktivt salg, ikke at cruiseredereien «trenger seg på».
-Havneselskapene står kan si nei hvis de ikke har kapasitet og personale til å ta i mot cruiseskip: Dermed er det bare å bemanne til det nivået man ønsker å ta i mot, forklarer statssekretær Atle Hamar.
I Nye Moldes og Aukra kommuners ferske «Masterplan for Reiseliv frem til 2030» er ikke ordene klimagass, Co2-utslipp eller miljø nevnt én eneste gang. Mens vekst og cruise er nevnt 10 og 11 ganger.
 I Masterplanen tas det riktignok til orde for at Molde skal bli «Merket for bærekraftig reisemål» så snart som mulig. Men ordningen villeder turister (og fastboende) til å tro at reisemålene som kaller seg «merket» er det samme som bærekraftige reisemål (14 så langt i Norge). Innovasjon Norge profilerer dem også som premierte bærekraftige reisemål, mens det i virkeligheten bare er et verktøy. Ingen får svømmemerket før de kan svømme, men i reiselivet får du bærekraftmerket lenge før målstreken.

Vekst er den stille epidemien
Reiselivet i Molde og Aukra ønsker en formidabel vekst i antall turister til regionen de neste årene. Det mest skal komme via cruiseturisme, som er den minst lønnsomme og mest utslippskrevende turismen. Tallene i Innovasjon Norges ferske cruiseundersøkelsen viser at 10 prosent av det cruiseturisten bruker på sin seilas blir igjen hos norsk næringsliv. Dette utgjør 2 145 kroner i løpet av hele seilasen, fordelt på alle havneanløp. Mens rederiet sitter igjen med 23 355 kroner.
Det interkommunale havneselskapet i Molde får fortsette jakten på cruiserekorder med politikernes godkjenning. Enda mange politikere ikke har peiling på hva det innebærer.

Look to Lillehammer 

Lillehammerregionen har bestemt seg for å stanse jakten på turister fra fjerne himmelstrøk. De vil satse på nærmarkedet. Fordi det er lønnsomt på alle områder. Og nå trekkes Lillehammer frem som et nordisk reiselivsforbilde. Det er et eksempel Molde og Aukra og resten av Romsdal bør følge.
For morgendagens turister – de som skal sørge for et lønnsomt næringsliv og trivsel for dem som bor her – vil ikke komme hit dersom det samtidig fører til store klimaavtrykk. Ingen vil være klimaversting.
Morgendagens cruisegjester vil besøke Norge i små skip, som driver av fremtidsrettede energikilder. Og de vil betale godt fot det. De bør ønskes hjertelig velkommen til Romsdal.
Nye havneregler i Norge gjør det mulig for Molde og Romsdal havn å si nei til de store skipene som er ulønnsomme i bærekraftregnskapet. Men politikerne må ønske det – og si tydelig i fra hvordan de vil ha det. Ellers bærer det i feil retning.
Samtidig vil næringslivsinvestorer etablere og utvikle lønnsomme bedrifter som har et helhetlig og fremtidsrettet reiselivsprodukt.

 Hvem vil jobbe her?

Unge mennesker med utdanning vil jobbe for eiere som oppfyller FNs 17 bærekraftmål.
Og reiselivsjournalister vil fortelle historier fra steder som tar både de fastboende og gjestenes helse og trivsel på alvor.
Morgendagens gjester kommer til å velge bort reisemål som ikke kan heise det grønne flagget. Og da må man ikke bli avslørt som en av de mange som grønnvasker regionen og reiselivet. Og fremstiller den som miljøvennlig, mens den i virkeligheten ikke er det.
På Island omtales turistboomen som Molde og Aukra drømmer om som den stille epidemien. Ønsker vi å bli rammet av den samme bare fordi noen vil ha mange gratisgjester fremfor dem som vil betale godt for besøket?
Cruise- og turistkritikken har så vidt startet og vil ramme oss hardt. Og reisemål som satser på rekordøkning i antall turister fremfor økning i lønnsomhet og bærekraft kommer blir morgendagens tapere.
 Det er næringslivet og reiselivets eget ansvar at det ikke blir Molde og Romsdal.