Dersom det er vilje så er det også et håp. Men det haster

(ODD ROAR LANGE): Møre og Romsdal vil være aktivitets- og opplevelsesfylke nummer 1 i Norge.
Dersom de skal nå dette målet så må det gjøres store endringer. Og det bør skje raskt.
For i dag er reiselivsarbeidet organisert gjennom tre ulike destinasjonsselskap.
Selskap som samarbeider, men også konkurrerer.
Tre små selskap med hver sin reiselivsdirektør og hver sin organisasjon, og alt for mye penger som går med til administrasjonen av disse tre selskapene. 
Tiden for sammenslåing av de tre selskapene til ett felles selskap har vært moden i flere år. Den blir ikke mer overmoden enn den er nå. 
Og mens regionpolitiske begrunnelser tidligere har gjort sammenslåing vanskelig, så er stemningen i ferd med å snu.
Både på Sunnmøre, i Romsdal og på Nordmøre har sentrale reiselivsaktører lenge sett at dagens organisering er pengesløsende og lite effektiv. 
De tre selskapene omsatte i fjor for 19 millioner kroner. Nær halvparten av omsetningen går til lønnskostnader.
Den best betalte reiselivsdirektøren har ca 1 million kroner i årslønn. 
Dette skjer samtidig som misnøyen mot destinasjonsselskapene øker. 

Hotell som forsvinner

I Ålesund har sju byhotell meldt seg ut av Destinasjon Ålesund og Sunnmøre AS (DÅS).
Dette gir en alvorlig inntektssvikt. Fordi hotellene betaler medlemsavgift basert på antall solgte senger. Dermed er de store hotellene de aller viktigste medlemmene, målt i penger. Og når Ålesund Hotelldrift, tre Choicehotell og et Thonhotell forsvinner ut døra er det alvorlig for DÅS.
I Molde har Quality Hotel Alexandra meldt seg ut.
Årsaken skal være behovet for å kutte kostnader før hotellet reforhandler kontrakten med Choice og selskapet som eier hotellbygget.
Det betyr at viktig medlemskontingent forsvinner for Destinasjon Nordmøre og Romsdal AS (DNR).
Og nå tyder mye på at enda flere medlemmer vurderer sine medlemskap. Dermed tvinges DÅS, DNR og Destinasjon Geirangerfjord-Trollstigen AS (DGT) til å tenke helt nytt. Også fordi de offentlige overføringene er under press, og kommer til å bli redusert.
Dagens organisering av reiselivsmarkedsføringen av Møre og Romsdal er utdatert og ineffektiv.

Under paraplyen

Selskapet Møre og Romsdal Reiseliv er paraplyorganisasjonen for de tre destinasjonsselskapene i fylket. Møre og Romsdal fylkeskommune er også medlem i selskapet som ikke har noen ansatte. Administrasjonsarbeidet utføres av fylket, mens Møre og Romsdal Reiseliv har ett eget styre som består av representanter fra destinasjonsselskapene, Møre og Romsdal fylkeskommune og NHO.
I dag betaler de tre destinasjonsselskapene inn penger til markedsføringen som skjer i i regi av Møre og Romsdal Reiseliv.
Og denne summen speiles av fylkeskommunen, som på sin side stiller med tilsvarende sum.  
Fylkeskommunen kan ikke skal betale for drift av destinasjonsselskapene men for markedsføring av regionen. 
Møre og Romsdal Reiseliv må gjerne bestå dersom dette er eneste mulighet til å sikre støtte fra det offentlige. Ellers bør også MRR forsvinne i dagens format.
For, som om ikke det er nok med tre destinasjonsselskap og MRR, så har vi også Fjord Norge AS som neste lag i «reiselivsløken». Fjord Norge AS er landsdelsselskapet for de fire Vestlandsfylkene. I samarbeid med destinasjonsselskapene og næringen leder Fjord Norge det internasjonale markedsarbeidet for Fjord Norge regionen.

Slik bør det bli

De tre destinasjonsselskapene i Møre og Romsdal bør slå seg sammen så raskt det er praktisk mulig. Helst i løpet av første kvartal 2019 - slik at man er effektiv rustet fra sommeren neste år.
Det har av mange vært snakket om sammenslåing i flere år. Noen har strittet i mot, blant annet på grunn av frykten for at medlemmer blir borte. Det eventuelle inntektstapet kommer garantert til å bli dekket inn av innsparingene. Og bortfallet av de mest negative medlemmene er neppe noe ulempe.
For tilreisende er dagens organisering umulig å forstå. For medlemmene, som er kommuner og bedrifter, er den svært kostbar. Og med tanke på fremtiden er de tre selskapene for svake i den store konkurransen.
Nå er det tid for handling. Og jeg utfordrer gjerne de tre selskapene til å ta debatten - helst i full offentlig. For reiselivet angår oss alle, enten du reiser eller ikke.
Det nye hovedkontoret til Reiseliv Møre og Romsdal AS bør ligge i Ålesund. Med salgskontor i Molde og Kristiansund. Dermed kan den lokale kontakten ivaretas.
Og så bør næringsforeningene i (by-)kommunene organisere seg som «Reiselivs- og næringsforum», hvor reiselivet får den plassen den må ha i lokalmiljøet.
Samtidig bør de tre destinasjonsselskapene sammen ta en kikk på hvordan Bergen Reiselivslag satser og har lykkes med det som kalles «sisteleddsmarkedsføring».
Altså, direktekontakten og salg til den enkelte turist og gjest som kommer på besøk. 
Mens man i Molde og Kristiansund har lagt ned turistinformasjonsjonskontoret, har man i Bergen bygget et nytt og større - midt i sentrum, der turistene er. 
Det er forbilledlig. For det er feil å tro at tilreisende klarer seg med en smarttelefon og flotte apper.

Gjenåpne turistbutikkene

Skal man lykkes med opplevelsesturisme så må dette selges direkte til gjesten - over disk og via internett. Når det gjelder overnattingsbehov så er publikumskontakt ikke fullt så viktig. 
Med sammenslåing av destinasjonsselskapene, reduksjon i antall direktører/daglige-ledere og effektivisering av salg- og markedsføring vil penger bli frigjort til viktig inntektsbringende arbeid som salg av opplevelser.
Salgsleddet får 7-8 prosent av salget i provisjon og sørger derfor også for å dekke egne kostnader. 
Så slipper vi kanskje i fremtiden å se at cruiseskipene tar med seg egne kajakker og sykler fremfor å bruke de som aktivitets-selskapet allerede har stående klart på kaikanten.
Og vi kan slippe at hver enkelt av de små selskapene må betale for kostbar reiselivsorganisering mens pengene kunne vært brukt til helt andre formål. 
Til glede for turisten, til glede for opplevelses-selskapet og til glede for lokalsamfunnet.
Det er tid for nye tanker i aktivitets- og opplevelsesfylket. Og dersom det gjøres riktig så kan man nå målet om å bli det beste i sitt slag i landet.
Dersom det er vilje er det alltid håp!