Snikskattelegging som turistskatt er ikke noen farbar veg

(ODD ROAR LANGE): Våren kom tidlig til Møre og Romsdal i år. Det gjorde også årets første aprilspøk: Innkreving av turistskatt på Trollstigen-Geiranger.
Hadde jeg ikke visst at det kom fra kloke hoder, så hadde det vært vanskelig å ta dette forslaget på alvor.
Trollstigen er en av Norges mest populære fjell- og turistveger. Og skaffer titalls millioner av turistkroner til Møre og Romsdal hvert eneste år. Og flere vil det bli, når det skal satses på «de riktige turistene - som legger igjen mer penger» fremfor økt turistvolum.
Den nasjonale turistvegen er unik i verden - og settes heldivis pris på av mange.

«La dem betale mer»

Nå vil fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik og samferdselsjef Arild Fuglseth i Møre og Romsdal at turistene skal ilegges egen skredsikringsskatt for å samle inn minst 40 millioner kroner.
De sammenligner turistskatten med tilsvarende sikkerhetsavgifter til sjøs.
Og avslører dermed både manglende kunnskap om reiseliv generelt og hvor dårlig de har satt seg inn regionens reiseliv spesielt.
Jeg er blant dem som ikke kategorisk sier nei til en hver turistskatt. Tvert i mot. I mange tilfeller vil fellesgodefinansiering gjerne kunne skje via innkreving av en turistskatt.
Dette skal brukes til å utvikle reiselivsprodukter spesielt, ikke til sikkerhetsarbeid generelt.
Og spesielt ikke til sikring av offentlige veger! Til dét har vi andre ordninger.
At de statlige skredsikringsmidlene allerede er oppbrukt skal ikke ramme turister som kommer til Møre og Romsdal.
Her må enten pengene omprioriteres, eller fylkesadministrasjonen må jobbe for å få utvidet skredpotten til fylket.

Hva tenker de egentlig på?

Forslaget om å kreve turistskatt på den vel 10 mil lange strekningen er ikke bare kunnskapsløst. Det er også dårlig gjennomtenkt og preget av desperasjon fremfor fornuft.
I et slags desperat forsøk på å få mer penger. Og det minner snarere om et benkeforslag fra populistiske politikere enn fra en seriøs fylkeskommune.
Fylkesadministrasjonen foreslår en turistskatt på en strekning på hele 104 km. Fra Åndalsnes i nordvest til grensa mot Oppland i sør, via Trollstigen, Valldal og Geiranger.

Dette foreslår de

«En slik turistskatt kan gjelde for fv. 63 fra Soggebrua til Langvatnet. Det kan vurderes om en turistavgiften kan være høyere om våren og lavere senere i sesongen i et forsøk på å styre trafikkmengden mot en tid med lavere skredrisiko.
Ulempene er at en turistskatt kan være konkurransevridende, konkurranseevnene blir svekket og etterspørselen går ned.», skriver Fylkesrådmannen og Samferdselssjefen.

Når Samferdselsutvalget i Møre og Romsdal får saken «Skredfarar på fv. 63 - Trollstigen» til behandling 6. mars 2019 så er det håp om at et samlet utvalg — 11 personer - skroter ideen umiddelbart.

«Dersom vi ser til utlandet, er det ikke uvanlig å måtte betale for turistattraksjoner», argumenterer Fylkesrådmannen, uten å drøfte hvordan slik innkreving gjennomføres, hvordan administrasjonskostnader fordeles eller at turistattraksjoner de sammenligner ikke har sammenlignbare finansiering jfr Nasjonale Turistveger.

Dra til sjøs

Fylkeadministrasjonen argumenter i sitt turistskattforsøk med at Kystverket sine fire sjøtrafikk-sentraler i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje blir finansiert av tryggingsavgifter fra skipsfarten.
Som om det er sammenlignbart? Og har fulgt dårlig med i Regjeringens arbeid. Som klart slår fast at vi ikke skal ha turistskatt i Fstlands-Norge.
Og blander muligheten for innkreving med de tydelige signalene som slår fast følgende retningslinjer:

• Allemannsretten begrenser grunneiers/tilretteleggers mulighet til å fastsette betalingsordninger for ferdsel, men det kan kreves brukerbetaling for tilbud og tjenester som parkering, toalettfasiliteter, renovasjon og tilrettelegging for camping.

• Ifølge friluftsloven kan kommunen gi tillatelse til å kreve inn en rimelig avgift for dekning av utgifter til tilrettelegging eller opparbeidelse av et område.
•Denne bestemmelsen ble opprinnelig utformet med tanke på tilrettelegging av teltplasser og badestrender.
• Bestemmelsen forutsetter at området er opparbeidet og tilretteleggingen er klart avgrenset.
• Det er ikke anledning til å kreve løype- eller stiavgift over større strekninger, men det er tillatt å ta betaling for eksempel for adgang til en avgrenset løypestrekning med kunstsnø, et frysespor, eller en avgrenset klatresti (via ferrata).
• Kommunen kan forenkle administrative prosesser og stimulere til økt næringsvirksomhet blant annet innenfor reiseliv ved å legge klare premisser for hva som tillates innført i tilknytning til tiltaket, som adgangsbegrensning og brukerbetaling, idet tillatelsen innvilges.
• Kommunen kan for eksempel godkjenne avgifter for flere ulike tiltak i ett og samme vedtak.
(Fra Stortingsmeldingen Opplev Norge – unikt og eventyrlig)

Uprioritert

Trollstigen står i dag på uprioritert plass i program for «Skredsikring» i investeringsprogrammet for fylkesveger 2019-2027. Mens Statens vegvesen skal oppdatere skredsikringsbehovet for fylkesveger i løpet av 2019.
Det er liten tvil om at den nasjonale turistvegen trenger oppgradering. Og hovedfunnene i rapporten med tittelen «Skred. Naturfarevurdering av Trollstigen» (2018) er disse:
• Skredrisikoen i Trollstigen er større enn hva Vegvesenet normalt aksepterer på vegnettet pga. høy skredfrekvens, stor sesongtrafikk og utfordrende trafikkmønster.
• Trollstigen som turistdestinasjon bidrar sannsynligvis til at trafikkmengden øker, og dermed øker risikoen.
• Risikoen er størst i hårnålsvingene og er aller størst i øverste veglinje i hver enkelt serie med svinger.
• Risikoen er størst når trafikkmengden er størst, dvs. mai-august, og når vegen er blitt brøytet, dvs. april - mai. • Risikoen er minst når trafikkmengden er lav, dvs. september - november
• Risikoreduksjon kan skje ved å redusere skredfrekvensen (tradisjonell skredsikring), styre trafikken (varsle og evakuere) eller redusere trafikkmengden.

Hva vil det koste?

Det er foreslått ulike skredsikkerhetstiltak. Et av dem er radar-overvåking av fjellsida. Et annet er fanggjerder. Sannsynligvis vil det være behov for en kombinasjon av de to, som er kostnadsberegnet til opp mot 40 millioner kroner.
Fylkeskommunen bør sette av litt tid til å studere rapporten Reiselivsnæringens verdi. Denne rapporten kartlegger reiselivsnæringens verdi for Norge generelt og for norske kommuner spesielt. Menon Economics har utarbeidet rapporten på vegne av NHO Reiseliv. Og få med seg dette:
Nasjonalt bidrar reiselivet med 4,4 milliarder kroner i skatteinntekter til kommunene. Det er mer enn både prosessindustrien (3,5 milliarder) og sjømatnæringen (1,6 milliarder). Det viser rapporten «Reiselivsnæringens verdi», som Menon Economics har laget for NHO Reiseliv.
Med disse tallene bør det være mer enn innlysende at det er en offentlig oppgave å finansiere sikring av vegnettet i fylket. For dersom administrasjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune regner ut hvor mye den nasjonale turistvegen Trollstigen-Geiranger allerede innbringer per år så vil de se at det er urimelig å kreve en turistskatt på toppen av den hele.
Foreløpig har det vært stille fra reiselivssjefene i Møre og Romsdal. Det bør være flere enn meg som lurer på hva de mener etter at turistskattnyheten ble kjent via NRK.no.
For jeg regner med at de mener at fylkesrådmannens forslag snikskattlegging som turistskatt av Trollstigen-Geiranger ikke er noen farbar veg!?

Oppdatering:
I ettertid har Romsdals Budstikke og Åndalsnes Avis disse to sakene:
Reiselivsnæringa skeptisk til turistavgift (Krever innlogging)
Reiselivsdirektøren: Vi ønsker på ingen måte avgifter som kan bremse trafikken (Krever innlogging)

Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef

Forslag til vedtak: 1. Samferdselsutvalet tar rapporten frå Statens vegvesen til orientering. 2. Samferdselsutvalet tilrår iverksetjing av følgjande tiltak med sikte på iverksetjing frå våren 2019: a: Oppretting av radar-overvaking/varsling, finansiert av nasjonale rassikringsmidlar b: Stenging av vegen ved risiko for skred c: Innkreving av turistskatt for delfinansiering av overvakinga.