Slik fikk de resultatet til å bli bedre enn det egentlig er

(ODD ROAR LANGE): NHO Reiseliv hevder at overnattings- og serveringsbransjen er i ferd med å bli en nullutslippsbransje er det mange som uttrykker fornøydhet og glede. Spesielt alle som ønsker og som jobber hardt for å få redusert klimaavtrykket fra norske reiselivsnæringer. Og de som må måte klimautslippkritikken.
Men, det kan være grunn til å diskutere om gledesutbruddet kan være kommet litt for tidlig?
For viktige deler av klimautslippene knyttet til overnattings- og serveringsbransjen er tatt ut av klimaregnskapet.
Og hvis overnattings- og bevertningsnæringen inkluderer transportleddet i sin andel av klimaregnskapet så kommer de definitivt ikke ut i null. Og dermed er resultatet blitt penere enn det egentlig er.
For klimarevisorene vil kanskje ikke godkjenne NHOs nylig fremlagte Klimaregnskap for klimagassutslipp knyttet til norsk reiseliv som fakta.

Raske fremskritt

La oss ta det positive først: Det gjøres en formidabel jobb når det gjelder å utvikle en mer miljøvennlig reiselivsfremtid. Over hele fjøla. Det kommer sent, men det kommer godt.
Cruise- og flybransjen spesielt, er litt furtne for at de trekkes frem som miljøverstinger. De har litt rett og de har litt feil.
Det mest positive med denne kritikken er at opinionen har fremtvunget rask investeringslyst for nye og fornybar energi. Den hadde ikke kommet uten kritikken. Nå er de store aktørene i full gang og dermed kommer de små etter.
Og lokalpolitikerne langs kysten, som i svært beskjeden grad har greie på reiseliv, hadde aldri vært så positiv til landstrømsatsingen dersom det ikke hadde vær for den omfattende cruisekritikken i mediene de siste to årene.
Men nå kommer, enkelt forklart, både el-fly og el-cruiseskip og det kommer raskere enn mange hadde fryktet. Det er gledelig for alle. Også for dem som direkte eller indirekte jobber med cruise.

Overnattings- og bevertningsnæringen i Norge er i ferd med å bli en nullutslippsbransje i seg selv, men transportleddet er en stor klimautfordring for en næring som ønsker fortsatt vekst, skriver Stakeholder i rapporten. På sin egen hjemmeside presenterer Stakeholder seg slik:
«Stakeholder er et rådgivningsbyrå hvor arbeidet med kommunikasjon, rammebetingelser, samfunnsansvar og bærekraft tjener samme målsetting: Å styrke kundens posisjon.»

Usikkert om bil, bobil og buss

NHO Reiseliv serverer rapporten som «fakta om reiselivets utslipp». Da kan det være viktig å huske at statistikk er som en lyktestolpe: Den er fin å støtte seg til, men lyser opp bare et lite område.
I kapittelet om utslipp fra bil, bobil og buss (fra side 19 i rapporten) gjentar byrået Stakeholder, som har laget rapporten på oppdrag fra NHO Reiseliv gjentatte ganger:
«Det er en rekke forhold her som kan vise seg å være feil, og anslagene må derfor sies å være usikre»
«Anslagene må sies å være noe usikre, og undervurderer antagelig utslipp i begynnelsen av perioden»
«Bruk av egen bil, bobil etc: 439 tusen tonn utslipp av CO2 i 2018. Tallet er usikkert.»

I tillegg må det tas med at det er stor usikkerhet i modellene som brukes for å beregne klimaefffekter av utslipp i høyere luftlag (fra fly).

Når partsinnlegg blir fakta

Jeg har gjennom prosjektmidler stilt til rådighet fra Fritt Ord brukt mye tid til å studere norske reiselivsbransjer, konkurranseforhold og klimautslipp de siste månedene.
Og det er umulig å ikke legge merke til hvordan rapporter og utspill brukes effektivt (ikke nødvendigvis smart) av den parten som til en hver tid har mest nytte av den.
Skal vi få til en god, faglig diskusjon må vi få fakta på plass over hvor mye utslipp som faktisk kan tilskrives næringen, skriver NHO Reiseliv i sin kommentar til rapporten.
Jeg tror ikke det finnes en eneste ansvarlig reiselivsleder som er uenig i det.
Derfor er det viktig å fortsette arbeidet for å bringe fakta på bordet når beslutningene skal tas. For at ikke rapporter som inneholder betydelige usikre faktorer, blir presentert som fakta - men som et innspill fra en stor aktør (les: kunde).
Ellers kan vi ende opp som i cruisedebatten: hvor de finnes en rekke «fakta» om hvor mye turistene faktisk legger igjen - og hvor det er usikkerhet om i det hele tatt noen av dem er riktige…