Er det blitt en menneskerett å dra til syden?

(ODD ROAR LANGE): I mer enn femti år har reiseselskapene sendt nordmenn på ferie til ferielandet «Syden». I starten kostet det en formue. I dag koster det noen time- eller dagslønner. Å reise på ferie til syden er blitt så vanlig at det i dag ses på som en menneskerett mer enn som luksus. Foreldre som ikke kan ta med barna sine på den årlige utflukten til Spania, Hellas eller Tyrkia ser på seg selv som dårlige foreldre. Hvorfor har vi latt det bli slik? Eller, er det slik?
Noen nordmenn reiser så ofte til sin charterdestinasjon at de er på fornavn på alle bartenderne og kelnerne på sine favorittsteder. Men hjemme kjenner de ikke naboen i samme oppgang.

Er du en god eller dårlig forelder?

Det er mye som er bra med charterferie og sydenopplevelser. Men det er ikke bra at det oppleves som en menneskerett å oppleve dem (flere ganger) årlig eller minst annethvert år. Du er ikke en dårlig mor eller far dersom barna dine ikke har vært i på charterferie. 
Du er ikke en nødvendigvis en god (eller dårlig) mor eller far om dere har vært på en slik ferie, heller. 
Din kvalitet som foreldre er fullstendig uavhengig av antall feriereiser til utlandet eller hvilket feriemål du velger.
Barn som har tatt årets sertifikat i Legoland er ikke verken bedre eller dårligere enn de som har hatt hjemmeferie, de som har vært på besteforeldreferie, de som var på privat eller kommunal feriekoloni eller de som dro på hytta.
Du er sannsynligvis en minst like god forelder dersom barna dine har vært med på et sommerferieopplegg i regi av røde kors, turistforeningen, velforeningen eller andre. Det er rett og slett ikke det det kommer an på.

Bonusferie

Poenget mitt er at vi må slutte å vurdere hverandres liv basert på antall oppsamlede bonuspoeng hos flyselskapene eller antall døgn på ferier til mer eller mindre eksotiske reisemål.

Med vel en million norske besøkende til Kanariøyene hvert år (flere personer reiser flere ganger, så vi snakker ikke om 1/5 av Norges befolkning), så er Gran Canaria, Tenerife, Lanzarote eller Fuerteventura kanskje ikke det man forbinder med eksotisk lengre.
Det samme kan sikkert sies om Kreta, Kos og Rhodos. Eller om Alanya, Kemer og Antalya.
For ikke å snakke om Split, Barcelona og Mallorca. 
Men du er ikke en dårlig, kjedelig, gjerrig, lat eller udugelig person selv om du velger disse reisemålene. Tvert i mot.
Du er rett og slett ganske vanlig. Og de fleste av oss synes det er mer enn godt nok.

Minneboka

På samme måte som de som legger sommerferien til Norge. Nå har tilfeldighetene (?) gjort det slik at årets sommer i Norge har vært like varm, like tørr og like solrik som tilsvarende i syden. Det betyr at de norgesferierende barna som i slutten av august møter opp på skolen samtidig som nylig hjemkomne sydenfarere kommer til å være akkurat like solbrune.
 De har andre minner og opplevelser. Men dette året synes det i alle fall ikke utenpå.
Og så handler det litt om at lærerne ikke trenger å starte skoleåret med å be elevene fortelle høyt om sine fantastiske ferier i syden.
Mens de hjemmeværende må starte året med å føle seg mindreverdige. 
Hva med heller å utfordre dem til å fortelle om en spennende natt de har opplevd, hva de har opplevd på bussen, hvilken nabo de kunne ønske å bli bedre kjent med, eller om en fin dyrehistorie? Bruk fantasien. Gjør det hyggelig. Gjør at alle føler seg like verdifulle - uavhengig av antall sydenturer.

Jeg har - som de fleste - mange venner og kolleger som er skilt. De deler tiden med barna 50/50 og kommer for det meste godt ut av det med hverandre. Men om sommeren starter en underlig og unødvendig konkurransen: «Hvem arrangerer den beste ferien for barna i sommer»-konkurransen.
Den innebærer at barna drar på to ulike, og sikkert perfekt tilpassede, utenlandsferier. Foreldrene er såre fornøyde. Men hva med barna? Noen av dem jeg har snakket med sier at de gjerne skulle ha byttet ut den ene av de to utenlandsreisene med en lengre økt i Norge.
Barn har helt andre kriterier når det gjelder å få en lykkelig sommeropplevelse. 

De misunner venner som kunne fiske krabber fra brygga, som fikk studere maurens underlige og travle liv i maurtua, som fikk sove lenge om morgenen fordi foreldrene ikke var opptatt av at skulle «ha mest mulig ut av dagen» hver eneste dag.   Noen ganger er et til og med fint å kjede seg.

Misunnelige opplevelser

Det er kanskje noe menneskelig over å ønske oss litt mindre av de vi selv har, og litt mer av det andre har? Derfor er det ikke så rart at det kastes lange blikk i retning av sydenfarerne.

Men dersom du ønsker å være en god mor og far, bestemor eller bestefar. Eller nabo, for den saks skyld.  Og det er jeg sikker på at du vil være.
Derfor anbefaler jeg varmt at du skal legge inn et ekstra trykk på å samle gode opplevelser her hjemme. De fleste av oss kan reise rundt i eget fylke et helt liv uten å måtte gå i egne fotspor. De fleste av oss har egentlig reist alt for lite i egen kommune, i egen fylke og i eget land. Og fine dagsturer er like fint som lange ukesturer. Det kommer an på hva du selv legger i det, og hvordan du selv tar det.
Det er ikke noe mindreverdig i å kjede seg. Og det er ikke noe dårlig ved å ha hatt en fin hjemmeferie sammen med foreldre (eller andre voksne vi kjenner).

Hvem skal du tilbringe tiden sammen med

Men, og nå kommer jeg til det aller viktigste poenget:
Det beste for barn er at vi voksne legger fra oss mobiltelefonen noen timer i ferien - for å være til stede sammen med barna og for barna.
Du trenger ikke telefonen hele tiden, hele døgnet. Du klarer deg fint uten å se på Facebook, lese nettaviser (og reiseblogger) hele tiden. 
OK, telefonen er fin når det gjelder kjøp av bussbilletter etc. Men sånn ellers. Da er det bare å skru av telefonen. Ha den gjerne med i bagen eller sekken. Eller i lomma. Men skru den helt av. Ellers er det så lett å ta den opp for «en liten kikk».
Dersom du stiller den i flight-mode så kan du selvsagt bruke telefonen som kamera. Men ikke bruk den til å lese ett eller annet som tar oppmerksomheten din.

For lykkeligst er barna som har foreldre som i ferien velger å være sammen med barna - ikke sammen med mobiltelefonen.