Ta med deg barna, barnebarna eller en venn - og ta denne turen

OSLO (ODD ROAR LANGE): Jeg regner med at du skal gå mange turer i høst og vinter. Noen korte, kanskje noe lengre. Og noen skal kanskje gå noen riktig lange turer. Men det spørs om noen av dem er viktigere enn denne 2.2 km lange turen i Oslo? Jeg tviler. Du kommer i alle fall ikke til å glemme den og historiene du blir kjent med underveis.

Da hatet fikk råde

Byvandringen «Snublesteiner i Oslo» er en vandring gjennom noen av sentrumsgatene i Oslo som gir oss sterke minner om den grufulle jødeforfølgelsen og -utryddelsen i Norge i krigsårene 1940-45.
Og med dagens økte rasehat og hat og forfølgelse knyttet til seksuell orientering det viktigere enn noen gang å ikke glemme den nære historien.

Hva er egentlig dette med snublesteiner?

Snublesteinene

I 1993 satte den tyske kunstneren Gunter Demnig i gang prosjektet «Stolpersteine» (snublesteiner) i Tyskland. Steinene er ment som minnesmerker, men er også å betrakte som kunst i det offentlige rom. Prinsippet er at en stein (10 x 10 cm) med minneplate i messing støpes ned i fortauet på steder der jøder eller andre ofre for nazismen bodde fram til de ble deportert og drept.
Snublesteinene gir også opphav til undring. Den forbipasserende som oppdager steinene blir bevisst på at Holocaust også fant sted akkurat der de befinner seg. På den måten har steinene også en klar pedagogisk virkning; de vekker dem som tilfeldigvis kikker ned når de går forbi, forteller Det Jødiske Museum i Oslo.

Historien om Sara

Sara Selma Glikman var 20 år da Nazi-Tyskland okkuperte Norge. Hun var født i Oslo som yngst av fem søsken med foreldre fra Litauen og Latvia. I mars 1942 måtte jøder i Norge fylle ut et skjema med detaljerte spørsmål om adresse, fødselsdato, yrke, familie og mer.
Skjemaet skulle leveres til statspolitiet. I skjemaet til Sara kan man lese at hun er «ugift» og bor i Langes gate i Oslo, forteller nettsiden snublestein.no.
Ut fra denne informasjonen kan vi forstå at det skjedde store endringer i livet til Sara våren og sommeren 1942.
Hun giftet seg med David sommeren 1942, byttet navn og flyttet inn i sitt nye hjem i Markveien 67.
Der bodde de sammen med Davids mor Esther.
På spørsmål om yrke har hun ført opp «hjemmeværende», noe som ikke var uvanlig for kvinner på denne tiden.
Sara ble arrestert og deportert med D/S Donau den 26. november 1942.
Ombord på fangeskipet var også hennes mann, mor, svigermor, bestemor, tante og alle søsknene. Ved ankomsten den 1. desember 1942 ble Sara og alle hennes kvinnelige slektninger sendt rett i gasskammeret og drept. Brødrene døde få uker senere. Ektemannen døde i februar 1943 og faren ved døde ved ankomst i mars 1943. Ingen overlevde.

Den korte ruta

Det Jødiske Museum i Oslo har sammen med Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter  laget to byvandringer med fokus på snublesteinene og sterke historiene disse forteller.
Dette opplegget er egentlig laget med tanke på skoleelever.
Men kan utmerket følges av alle andre. Og min varmeste oppfordring er å gå minst en av turene. For eksempel denne, som er den korte ruta.

Ta med deg noen

Selv ruta er det mulig å gå på under en halv time. Men her bør dere heller gå den sakte. Ta med deg barna dine, barnebarn, tante- eller onkelbarn. Eller gode venner. Sett dere litt inn i forferdelige skjebnene til personene dere kommer til å «møte» på turen fra Jernbanetorget 5 til Trondheimsveien 13. Snakk om det dere ser. Og del med andre.
Se gjerne også denne filmen Husk oss til livet som ble sendt på NRK før dere går.

OPPDATERING

Den første uka i september 2020 ble det satt ned 64 snublesteiner i Oslo, i Skovveien, i Trondheimsveien, i Colletts gate og andre gater. Fra før var det 606 av dem rundt i hele Norge, små, kvadratiske messingplater, utformet som brostein. Les mer om dette i Aftenposten her.