Hvorfor gjorde de ikke som Roald Amundsen sa?

(ODD ROAR LANGE): Det er mange aktører i norsk reiselivet som lurer på hvordan de skal få flere gjester og bedre betalende gjester. Svarene er mange og forskjellige, men det er én fellesnevner: tillit, trygghet og troverdighet. Det er ikke bare viktig - det er helt avgjørende.
I løpet av fire dager har cruise- og kystrederiet Hurtigruten gjort en gedigen jobb med å rive ned den tilliten, tryggheten og troverdighetene det de har bygd opp gjennom lange tider. Hvordan kunne det skje?

Hvordan kunne det skje?

Det som har hendt med Hurtigruten, passasjerer og mannskap på «MS Roald Amundsen» er ikke skadelig bare for rederiet. Det er skadelig for hele norsk reiseliv. Spesielt den delen som er avhengig av gjester fra utlandet. Til dem som trodde at Norge kunne få cruiseanløp til norske havner i løpet av høsten: Glem det.
For cruisebransjen, som på forhånd sliter med i det hele tatt å holde seg flytende, er dette et nytt skudd for baugen.
De andre cruiserederiene har all grunn til å være forbannet på norske Hurtigruten akkurat nå. For dette var det siste de trengte.

En klok manns ord

Fordi cruiseskandalen i Hurtigruten skyldes viktige rutiner som ikke ble fulgt, et PR-maskineri som holdt informasjon tilbake, og en porsjon uflaks.
Det kan bli veldig kostbart, for mange flere reiselivsaktører enn Hurtigruten.
Cruiserederiet som skrøt av å være det første i gang med internasjonale cruise etter Covid19-pandemien ble også det første til å stoppe opp igjen.
Så mye for den seieren. Reiseliv handler ikke om å være først. Dét burde Hurtigruten ha fått med seg.

«Jeg vil si at dette er den største faktoren – måten ekspedisjonen er utstyrt på – måten hver vanskelighetsgrad er forutsett, og forholdsregler tas for å møte eller unngå det. Seier venter den som har alt i orden – flaks, er hva folk kaller det. Nederlag er sikkert for ham som har unnlatt å ta de nødvendige forholdsregler i tide; dette kalles uflaks.»

Dette sa Roald Amundsen da ekspedisjonen hans ble den første til å nå Sydpolen 14. desember 1911. Og enda viktigere: de kom trygt tilbake igjen, også.
Det er en klok manns ord. Hadde Hurtigruten fulgt dem, så hadde dagens situasjon ikke oppstått.

Tillit på nullpunktet

Hurtigruten har med stolthet, eller frekkhet, tatt både Nansens og Amundsens navn til sine ekspedisjons- og cruiseskip. Amundsen hadde trolig snudd seg i graven når han ser hvordan hans navn nå blir knyttet til dagens cruiseskandale med «MS Roald Amundsen».
Kanskje bør store norske hedersmenn og -kvinner heller hedres ved at deres navn ikke brukes på nytt. For meningen er vel ikke at navnet skal bli tilsmusset, slik forsvaret klarte med fregatten «Helge Ingstad»? Og nå med Hurtigrutens stolthet « MS Roald Amundsen».

Det handler ikke bare om at et Covid-19-utbrudd kunne skje med passasjerer og mannskap. Og at det setter mange menneskeliv i fare.
Men like mye om avsløringene om hvordan informasjon ble holdt tilbake i flere dager. Tilliten til Hurtigruten er lik null. Og dessverre rammer den hele Norges reiselivsrykte i både Norge og utlandet.

Hva tenkte de på?

Onsdag 29. juli ble det kjent at en innbygger i Hadsel kommune var smittet etter å ha vært om bord på hurtigruteskipet MS «Trollfjord» og cruiseskipet MS «Roald Amundsen». Hadsel kommune var krystallklare på at informasjon om at vedkommende kan ha blitt smittet om bord MS «Roald Amundsen» måtte ut.
Men det skjedde ikke
«Hurtigruten ønsker ikke at dette skal komme ut. Dette etter samtale med deres kommunikasjonsansvarlige. De ønsker å ha kontroll på dette selv», skriver smittevernlege Martin Larsen Drageset i Hadsel kommune i en e-post onsdag til Folkehelseinstituttet, i følge VG.
Å la kommersielle cruisegiganter få bestemme rekkefølgen i slik informasjon er i seg selv kritikkverdig. Men er i alle fall avslørende for hvordan Hurtigruten først og fremst tenker på seg selv.

Hurtigrutens konserndirektør sier at de er lei seg for det som har skjedd. Det hjelper så lite - og nå går nyheten om skandalen rundt «MS Roald Amundsen» og kanselleringer av nye cruise med ekspedisjonsskipene verden rundt.

Regjeringens cruisetabbe

Hurtigruten klarte tidligere i sommer å overtale norske myndigheter til å la dem seile med utenlandske gjester i norske fjorder, mot at de hadde med alt ekspedisjonsutstyr selv - og ikke leide utstyr fra landbaserte norske selskap. Iveren etter å være først ute med cruise i Fjord-Norge gikk foran ønsket med å legge igjen penger i land. Jeg kalte det regjeringens cruisetabbe. Ikke alle var enige - spesielt ikke i Hurtigruten.
Nå har politiet har satt rederiet under etterforskning.
Samtidig må norsk reiseliv legge en ny strategi for å bygge ny tillit, trygghet og troverdighet.

Ingen seilas - ingen sydentur

For Hurtigruten holder det ikke bare å legge kortene på bordet. De må fortelle hvilke kort de har lagt der, og hvorfor.
Samtidig må nordmenn - spesielt i lys av de siste dagers hendelser og smitteeksplosjon - ta en ny vurdering på om de virkelig skal reise med Hurtigruten i tiden som kommer. Om de kan stole på dem.
Og minst like viktig: om de bør la den planlagte sydenturen utsettes til neste år.

Gang på gang har vi sett hvordan Covid-19-bildet har endret seg i løpet av bare timer og dager. Reiselivsaktører har sin egen agenda- å tjene penger . Vi som reisende bør ha en annen: Å holde oss friske.
Reiselivet fikk myndighetenes sjanse til å starte med en trygg og sikker reiseaktivitet. Den ble ikke forvaltet veldig godt. Og hurtigrutens cruiseskandale viser at alle norske havner - med sikkerhets-kortet i hånda - bør si nei til alle cruiseanløp i hele 2020.
Det handler om å gjenskape tillit, trygghet og troverdighet.

(Denne reiselivskommentaren er publisert på The Travel Inspector mandag 3. august 2020)